Kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan legger grunnlaget for nivået på tjenesteproduksjonen og investeringene i økonomiplanperioden. Og la det ikke være noen tvil: Kuttene som kommer vil merkes godt - i alle sektorer.

I et uføre

"Kommunen er nå kommet i et uføre da det det ikke har vært gjennomført nødvendige kostnadsreduksjoner etter sammenslåingen. Driften har blitt smurt av fondsbruk da budsjett i liten grad har vært reelle, samtidig som driftskostnader har økt, herunder økning i antall ansatte", skriver kommunedirektør Karl-Anton Swensen selv som en kommentar til budsjettforslaget.

Videre skriver han at "Kommunedirektørens analyse er at det har vært liten/begrenset fokus på etterlevelse av budsjett, og at driftsnivået har økt uten at finansiering har vært etablert. Investeringene har også lagt på et for høyt nivå siden sammenslåingen, og var i utgangspunktet på et for høyt nivå før sammenslåingen. Dette har gitt kommunen svært høy lånegjeld der det er krevende å håndtere økte kapitalkostnader, blant annet som følge av rentestigning, og nå at tidligere avdragsfrie lån slår inn med avdrag".

Som to kommuner

Swensen mener at Nærøysund kommune i stor grad drives strukturelt som to kommuner, og at det ikke er hentet inn samordningsgevinster som forutsatt.

- Dette kan ikke fortsette da de samlede inntekter ikke lengre kan bære denne børen. Finansiering av drift ved bruk av disposisjonsfond er ikke bærekraftig over tid, noe en erfarer nå når de likvide disposisjonsfondene er tappet ned. Budsjett 2024 og økonomiplan er beklageligvis satt opp med maksimal bruk av tilgjengelige inntekter. I dette ligger blant annet bruk av produksjonsavgift havbruksfond og bruk av den nye ordningen innenfor produksjonsavgift vindkraft. Bruken av disse midlene direkte inn i driftene bidrar selvsagt ikke til etablering av økonomisk handlefrihet, mener Swensen.

De 129 millionene som skal spares inn, fordeles slik:

- Kommunalområdene vil i budsjettsak fremme egne sparetiltak. Hvis disse tiltakene ikke blir vedtatt, eventuelt tilsvarende tiltak, vil ikke kommunalområdene kunne drifte innenfor budsjett i 2024, noe som igjen vil medføre finansiering fra disposisjonsfond så lenge det er likvide midler der. Den største ressursen vi har i kommunen er ansatte. Det er derfor viktig at nødvendig omstilling skjer på en fornuftig måte der en har både tjenestene og ansattes arbeidsforhold i fokus. Omstilling kan være krevende, men det gir også muligheter for fornuftig organisering, fokus og mer effektive måter å løse oppgavene på, skriver Swensen.

Alle må bidra

Det er fremover lagt til grunn 5 kommunalområder der de tidligere stabsområdene Fellestjenesten og Strategi og samfunn er samlet sammen med kultur/bibliotek og administrering idrettshaller. Kommunedirektøren vil når det er hensiktsmessig vurdere andre funksjoner inn i dette området.

Videre flyttes MAKS (kommunens opplæringsenter) til kommunalområde NAV/Samhandling fra 1. januar 2024. Kommunalområdet Oppvekst og familie vil dermed kunne styrke sin satsing på barn og unge.

- Kommunedirektøren vil etter dette ha etablert en strategisk ledergruppe som består av fem kommunalsjefer samt kommunedirektør. Målet er å øke utviklingsfokuset ved strategisk samhandling, samt øke samhandlingen tverrfaglig mellom kommunalområdene og mellom kommunen og næringsliv/interessenter. Kommunedirektøren er opptatt av at en skal ha tjenestene og brukerne i fokus. Det er derfor nødvendig å stramme opp ledelsesstrukturene og vurdere omfanget av administrative stillinger for å kunne ha tilstrekkelig med ressurser ved tjenestene. I denne prosessen må alle bidra til utvikling og omstilling hvis vi skal lykkes, skriver han videre.