På Abelvær, i en stor plasthall på tomta til Maritim Power, foregår det et unikt restaureringsarbeid.
Her ligger "Havbris", en 38 fots kutter bygget i 1946, som er i ferd med å gjenoppstå.
Ikke bare som fartøy – men som levende kulturarv.

Havbris har vært i Øren-familiens eie siden den var ny, og med dette prosjektet sikter de på å få båten tilbake på vannet innen 2026–2028.

Dette er ikke bare en restaurering, men en reise tilbake i tid – til fiskerbondens hverdag, kystsamfunnets avhengighet av rutebåten og tradisjonshåndverkets presisjon.

Båten ble opprinnelig bygget som fiskefartøy, og i perioden 1946–1949 ble den brukt med not og garn – til og med til lofotfiske.
Deretter gikk Havbris inn i rutetrafikk og fungerte som livsnerve i Opløfjorden og nærliggende samfunn frem til slutten av 1970-tallet.
Den fraktet alt fra varer og post til pasienter, og var en viktig del av samfunnsstrukturen før ferjene tok over.
Etter rutetiden ble båten brukt til turistkjøring og skoleturer – fortsatt med sitt opprinnelige motorhjerte: en 20 hk en-sylindret Union fra 1945.

Tre generasjoner kystarv

Havbris er ikke bare et fartøy – den er en familiehistorie.

Leif Kåre Øren har arvet båten etter sin far, og nå er sønnen Lars Kåre Øren tredje generasjon som tar ansvar for det som nærmest har blitt et familiemedlem.

– Det handler om mer enn nostalgi, det handler om å videreføre kystkulturen, sier Leif Kåre.

Båten har vært med dem i oppvekst, arbeid og hverdagsliv. Den er et symbol på levd liv i kyststrøkene.
Prosjektet ble startet for fullt i 2023, men forberedelsene – inkludert egenhogd treverk fra lokal skog – har pågått i flere år.
Hele familien har vært involvert, og mye arbeid har blitt gjort med egne hender før profesjonelle krefter ble koblet inn.

Restaureringen er støttet av Riksantikvaren, og det er lagt vekt på å dokumentere og bevare båtens opprinnelige form gjennom moderne 3D-scanning og grundig historisk gjennomgang

Fra skog til kjøl

Det praktiske arbeidet blir utført av Midt Norsk Trebåtverksted – et sjeldent miljø i dag, hvor tradisjonelt båtbyggerhåndverk fremdeles holdes i hevd.

Teamet består av Roger Marius Wik, Frode Ryan og Fred Ebel – alle med dyp erfaring og fagbrev i båthåndverk.

– Det er gammelt håndverk som gjelder her, forteller Ryan. – Vi skifter ut det som er råttent med nytt, men forsøker å bevare så mye som mulig.

Arbeidet er krevende.
Det meste av strukturen må gjenskapes, og alt gjøres med høy grad av nøyaktighet og respekt for originalkonstruksjonen.
Fra spant og garnering til dekksbjelker og planking – alt gjøres med blikk for båtens historiske egenart.
Båtbyggerne beskriver arbeidet som utfordrende, men meningsfylt.

– Vi lærer noe nytt hver dag, sier Frode Ryan, og understreker hvor unikt det er å få arbeide med et fartøy som både har lokalhistorisk og teknisk verdi.

En framtidsdrøm

Når Havbris igjen sjøsettes, blir det ikke bare som et minnesmerke – men som en levende formidler av kystkultur.

Planene inkluderer bruk i kystkulturarrangementer, formidling gjennom Den kulturelle skolesekken og charterturer med turister.
Øren-familien håper også å gjenskape gamle bygderuter i fjordene – slik at nye generasjoner kan oppleve hvordan samferdsel en gang var på kysten.

Kystkulturen er under press, og fartøy som Havbris minner oss om samfunn der sjøveien var eneste vei.Derfor er restaureringen mer enn et håndverksprosjekt – det er en kulturgjerning.

– Vi vil at folk skal se og oppleve hvordan livet var langs kysten, sier Lars Kåre Øren. Båten er nå vernet, dokumentert og i ferd med å få nytt liv – men den viktigste verdien ligger i det den kan formidle: røttene våre.