Iallfall kjenner jeg det sånn når jeg leser bøker av mine favorittforfattere. John Grisham, David Baldacci og Jussi Adler-Olsen, for eksempel, er mestere til å vri plottet. Og det ender ikke alltid så bra med hverken hovedpersoner eller birollepersoner i bøkene. Jeg er glad jeg ikke er en av persongalleriet i disses romaner.

Men i egen bok er jeg høyst med. Og nå har jeg starta et nytt kapittel. Som journalist i Ytringen, og med bostedsadresse i Nærøysund kommune. Spenningen jeg kjenner på er minst like reell som når jeg snur sidene i Jo Nesbøs historier om den slitte politimannen Harry Hole. Men selv om jeg håper mitt eget kapittel blir spennende, håper jeg det blir en annen type spenning.

Jeg er spent på hva jeg kan lære om det fantastisk blomstrende næringslivet her ute, og ikke minst bli kjent med de ressurssterke menneskene som har satt distriktet merkbart på kartet over de mest næringsutviklende regioner i landet. Jeg er spent på å finne ut hvorfor frivilligheten holder stand i store deler av ytterdistriktet, mens dugnadsånden stuper som måker i landet ellers. Og jo da, jeg vet det kan være problemer med å finne frivillige hjelpere til enkelte arrangement her ute også, men det virker som viljen er stor når det gjelder å få til ting. Og så er jeg veldig spent på utviklinga videre. Klarer for eksempel den aktive Namdalskysten Næringsforening å holde trykket oppe på aktiviteter og lobbyvirksomhet? Og hva skjer på den spennende Kråkøya?

Så har vi valget i høst da. Og selv om politikerne lokalt mye godt er enige om det meste, vil valget være avgjørende for noen retningsvalg, både innen skole, helse, samferdsel, kraftutbygging, idrett og kultur. Jeg har ingen fasit, og det har nok ikke den enkelte politiker heller. Men de stiller til valg for å jobbe på vegne av deg og meg. Det er jeg glad for, og gleder meg til å følge med i valgkampen.

Fasit hadde jeg heller ikke i på slutten av nittitallet. Da var jeg omtrent halvparten så gammel som jeg er nå, og flyttet til Rørvik for første gang. Jeg skulle starte jobben som redaktør i lokalradioen. I det som var Radio Ytringen. Jeg husker jeg gledet meg, og syntes det til og med var spennende å lede radiobingoen. Aller mest gledet jeg meg til å bli kjent med nye folk.

Sånn er det nå også, mange kapitler senere. Så kan kan vel si at jeg ikke er ny. Jeg er bare resirkulert.

Og jeg gleder meg til å bli kjent med mange av dere.