De siste ukene har jeg gjenopplevd min egen historie i form av mange gjemte «skatter». Loftet i barndomshjemmet har blitt tømt. Det er utrolig hvor mye som har blitt samlet på. Fargerike kjoler som ble produsert av en sy-glad mamma. Gamle brev fra den tiden man kommuniserte best med penn og papir, og jeg fant til og med en billett fra ferjesambandet Ottersøy-Rørvik. Passasjerbilletten kostet den nette sum av 2 kroner. «Ta vare på billetten av omsyn til kontroll», står det nederst på billetten, og den oppfordringen har blitt fulgt.

Blant alle gamle papirer, jule-tentamener og leksebøker fra ungdomsskolen så dukket det opp et ark skrevet av en herremann med nydelig snirklet handskrift. Arild Toft var kjent som byoriginal i Brønnøysund. Alle kjente Arild. En gang i tiden var han redaktør i lokalavisa, og dette lille skriftet bærer preg av en mann som hadde ordene i sin makt. Han hadde skrevet dette diktet til meg mens jeg gikk på skole i Brønnøysund. Det er undertegnet på følgende måte: «Med dikter og sjømanns hilsen, Deres Arild Toft», og så er det føyd til nederst på arket «P.S. God jul og godt nyttår D.S.» Så vidt jeg kan minnes fikk jeg diktet overrakt på sommeren.

Jeg husker også Ola bybud som var på plass når TTS rutebåt fra Ytterdistriktet la til kai Namsos. Hans oppdrag var å tilby tjenesten med å frakte bagasje på ei vogn han skjøv foran seg. Ola bybud var en fåmælt mann som gjorde dypt inntrykk på ei lita jente fra Bindal. Som jeg husker det hadde han på seg en lagerfrakk, og ei lue med skjerm var trukket godt ned i panna. Det sies at foran på lua hans var merket med «Bud 7», og han ble derfor omtalt som «det syvende bud».

I min oppvekst var originaler, eller personligheter som jeg liker å kalle dem, godt synlig i dagliglivet. Enten i form av litt annerledes påkledning eller med sine meninger som ikke var helt i A4-format. Men med sin annerledeshet, som nok hadde oppstått av mange ulike grunner, var de var herlige og viktige fargeklatter i tilværelsen.

I dag er alle stort sett helt like. Jeg savner disse gode menneskene, for med sin tilstedeværelse bidro de til å gi små samfunnet et rikere og varmere innhold. De har alle min største respekt. Nå skal jeg ramme inn diktet som poeten fra Brønnøysund skrev for over 40 år siden. Det er på tide å få det opp på veggen. Så kan jeg bli påminnet hver dag om at alle har noe å bidra med.

Hild Dagslott