Eldres seksualitet har lenge vært tabubelagt og lite snakket om. Et større Europeisk forskningsprosjekt har kartlagt personer over 65 og deres seksualliv og seksuelle helse.

Blant bidragsyterne er spesialist i kliniski psykologi og klinisk sexologi Sidsel Schaller. Nylig publiserte hun artikkelen «Constructions of Sexual Identities in the Ageing Body», en del av et doktorgradsprosjekt hvor hun kartlegger eldres seksualitet i Norge. Her intervjuet hun 32 norske eldre om deres seksualliv.

‒ Bente Træen på Psykologisk Institutt ved UiO planla i mange år å starte dette Europeiske prosjektet for å se på eldres seksualitet i Europa, forteller Schaller.

Europeiske forskjeller

‒ I den forbindelse ble det utlyst et doktorgradsstilling på PSI, som skulle se på den kvalitative delen av eldres seksualitet, og som jeg fikk. Prosjektet har så langt generert mer enn 30 artikler internasjonalt, hvorav flere ser på tendenser på tvers av land

Schaller trekker frem at man kan se noen skillelinjer i Europa. Der man i Sør-Europa gjerne fokuserer på relasjonell seksualitet, aksepterer man i større grad aleneseksualitet i nord. Det kan prege hvordan eldre selv oppfatter sin seksualitet.

Møtes av fordommer

Eldres seksualitet møtes ofte av fordommer, såkalt «alderisme». Når kroppen og dens funksjoner eldes, antar mange at seksualiteten nærmest er ikke-eksisterende. Denne typen holdninger kan i noen grad også prege de eldres oppfatning av egen seksualitet, forteller Schaller.

Selv om det ofte er yngre voksne som kan være strenge til hvordan de synes eldres seksualitet skal vises, så er eldre selv til en viss grad også bærere av negative holdninger til sin seksualitet.

‒ Internalisert alderisme, altså egne fordommer mot å bli eldre, kan bidra til å gjøre det mer utfordrende å finne seg til rett med sin seksualitet i en aldrende kropp, sier Schaller.