Daglig leder i Trekon AS Kjetil Hartviksen og daglig leder Jarle Strandvahl ved TotalBygg Midt Norge er redde for hva som kan skje med næringen hvis linjen forsvinner fra Ytre Namdal Videregående Skole (YNVS). De har fått bygg- og anleggslærlinger derfra i mange år.

– Vi ser at antall søkere til bygg- og anleggsteknikk er lavt. Vi kjenner på frykten for at linja kan bli utsatt for kutt. Det vil være dramatisk, samtidig som det er et stort paradoks så lenge bransjen har stort behov for mer folk, sier Strandvahl.

Han forteller videre at Totalbygg Midt-Norge har et stort behov for mer folk, og jobber mye for å få tak i flere lærlinger. Samtidig er han redd for at all kompetanse innen bygg- og anlegg vil forsvinne fra regionen hvis ikke det skjer en endring.

– Da vil vi i praksis gi bort hele næringa til selskaper utenfra. Det er en voldsom byggeaktivitet her ute, og mye av dette må løses allerede av bedrifter og arbeidsfolk fra andre steder fordi vi ikke har nok lokale folk til å gjøre jobben. Dermed forsvinner verdiskaping ut av regionen, noe vi alle taper på, sier Strandvahl.

Er krise
– Mister vi linjen er det krise, enkelt og greit. Vi bor i en vekstkommune med voldsom utvikling og for å få til den utviklingen kreves det mye folk, som for vår del handler om tømrere. Det er ikke lett å få tak i folk utenfra så vi er avhengige av at tilbudet på YNVS er der, sier Hartviksen.

Han frykter at en eventuell nedleggelse av linjen vil føre til at kommunen vil miste både folk og arbeidskraft. Stort sett alle som jobber i Trekon har hatt sitt lærlingeløp i firmaet og mange av de kom fra YNVS.

For lite fokus på praktisk utdanning
Hartviksen mener en av grunnene til at færre søker bygg- og anlegg på YNVS er at det har blitt for lite fokus på praktiske oppgaver og fag i grunnskolen. Som følge av det tror han mange elever ender opp med å gå studiespesialisering fordi de ikke vet nok om mulighetene på yrkesfag.

– De fleste vet ikke hva de ønsker, de trenger å bli bevisste på hva som trengs og hva de vil. Å gjøre ungdommen tidlig bevisst på at vi trenger litt av alt for å bygge og opprettholde utviklingen som er her er viktig, fortsetter han.

I dag har de arbeidslivsfag i skolen, men han forteller at det er vanskelig for de som bedrift å ta inn en elev som kun skal være der i en skoletime på 45 minutter. Hartviksen ønsker at arbeidslivsfaget skal la eleven delta i bedriften en hel dag i stedet, så de får kjenne på hvordan yrket er og sitter igjen med noen inntrykk fra arbeidsdagen.

– Da jeg gikk på skolen var vi ofte utplassert en uke om gangen i bedrifter og da fikk vi virkelig kjenne på yrket og faget. Ting har forandret seg og nå slipper ikke de praktiske fagene nok til. Det finnes veldig mange elever som ikke er sterke teoretisk, men praktisk, men som ikke får muligheten til å vise seg fram, sier Hartviksen.

Etterlyser bedre samarbeid
Hartviksen forteller at de prøver å vise seg fram til ungdommen, slik at de får se mulighetene man har dersom man går bygg- og anleggsfag. Han frykter at lite kunnskap om mulighetene gjør at de ikke vil søke.

– Vi er et lite samfunn, men vi har hatt en kjempeutvikling, og vi har et næringsliv som tilrettelegger for ungdom til å bo og jobbe her. Hvis vi mister utdanningstilbudet spøker det for ungdommen sin framtid også, for jeg tror mange av de ønsker å bli boende, sier han.

Trekon har hatt arrangementer hvor skoleungdommen får bli med på byggeplassen, får omvisning og får prøve seg på litt arbeid. Hartviksen savner et bredere og tettere samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående. Han håper ungdomsskolen blir bedre på å invitere bedriftene og næringslivet inn for å møte ungdommene.

– Eksponering er viktig, så jeg synes alle næringer burde bli invitert til å presentere sine yrker, men vi merker at det er vanskelig å få tid på ungdomsskolene i dag. Dette er en dialog vi har hatt med næringsforeninga, hvor vi er en medlemsbedrift, og de ser heldigvis våre bekymringer. Det hjelper ikke hvor mange som tjener penger i andre jobber hvis ingen kan bygge de hus de skal bo i. Etterspørselen er her, men jeg tror ikke resten av samfunnet forstår hvor mye som står på spill for oss. Vi har prøvd å ta det opp og å sende signaler til politisk hold, men vi føler ikke at det blir tatt seriøst, avslutter han.

Lokalt fenomen
Trenden med færre søkere til bygg- og anleggsteknikk er et lokalt fenomen forklarer Jonny Rian ved Byggopp (Opplæringskontoret for bygg og anlegg) i Namdalen.

– Det er spesielt for Ytre Namdal at vi har så få søkere ved bygg og anlegg. Andre steder ser vi at antall søkere er jevnt. Samtidig så er det stor aktivitet i bransjen, så det er lett å få jobb etter endte studier, sier Rian.

Byggopp har besøkt flere ungdomsskoler for å fortelle om mulighetene i bransjen, og har et god samarbeid med næringslivet. Han håper at et økt fokus på mulighetene for jobb vil gi flere søkere på sikt.

– Vi må ha flere søkere etter hvert. Målet er å tredoble antall søkere til linjene, men hvis vi dobler er det en god start. Hvis dagens utvikling fortsetter, er vi derimot redd for at tilbudet forsvinner, sier Rian.

Sikret jobb etter utdanning
Joar Hamlandsø, lærer ved bygg- og anleggsteknikk på Ytre Namdal videregående skole, bekrefter at det er en utfordring med få elever.

– Vi har så få elever fordelt på de to klassene, at vi lever på smertegrensen. Samtidig klarer vi ikke å skaffe nok folk til næringslivet. Det er så mye trykk her ute nå, og vi ser at det kan være hundre meter med firmabiler i kø på ferjeleiet hver morgen.

Konsekvensene av lav rekruttering til bransjen kan være store. Ikke nok med at det vil bli mangel på kompetent arbeidskraft, men i verste fall kan hele utdanningstilbudet forsvinne.

– Vi har lærlingegaranti i praksis. Vi klarer ikke å skaffe nok lærlinger. Alle som går hos oss og ønsker det, går rett ut i næringslivet. Sånn sett bør studiene være attraktive, avslutter Hamlandsø.