Kapasiteten hos Osan Settefisk er nå 6,5 millioner smolt med snittvekt på 400 gram per år.

Salmonor eier 2/3 av akjsjeselskapet, mens Bjørøya eier det resterende.

– Vi har samarbeidet tett med Bjørøya siden 2002, da vi startet bygginga kom Bjørya inn på eiersiden. Vi var de første selskapene med samdrift på prosentbrøk, før vi fikk denne løsninga måtte hvert selskap eie sine egne ringer med laks på lokalitetene, forteller Roald Dolmen.

Svein Oluf Øren er ansatt som daglig leder av anlegget, mens Rasmus Dolmen er driftsleder. Det gamle settefiskanlegget i Osan fikk sin første rogn i 1985, da under navnet Damfisk settefisk.

– Dette ble senere en underavdeling av Midt-Norsk Havbruk fram til byggestarten på dagens anlegg. Tomtejobben begynte i 2017, og tok nesten seks måneder lenger tid enn antatt. Dette ble det første komplette RAS-anlegget i Namdalen, sier Dolmen.

Stor gjenvinningsgrad

Når Trinn 2 av anlegget settes i ordinær drift denne uka er det til enhver tid to ansatte på jobb. Total kostnad for hele anlegget er rundt 550 millioner kroner.

– Hele 99 prosent av vannet som brukes i produksjonen gjenvinnes. Vi bruker mye strøm, men sammenlignet med det gamle gjennomstrømmingsanlegget bruker vi ikke vann i det hele tatt, sier Svein Oluf Øren.

– Det er infrastrukturen som står i veien for å bygge enda et tilsvarende anlegg her, det er rett og slett ikke mulig å få nok strøm til det, legger Roald Dolmen til.

Forskjellen mellom Trinn 1 og Trinn 2 kan enklest forklares på følgende måte.

– Vi kan kalle Trinn 1 for barnehage. Her lever smolten i ferskvann til den når en vekt på 100-150 gram. Deretter flyttes smolten over i Trinn 2 hvor den lever i sjøvann fram til den er 400-500 gram. I trinn 1 er laksen i cirka ti måneder, fra rogn til ønsket størrelse, forklarer Øren.

Halvparten av smolten går fra første til andre trinn, resten går til merder i sjø.

– Om Trinn 1 er barnehage, kan vi kalle Trinn 2 ungdomsskole. Her får smolten en tilvekstperiode før den settes ut i sjø. Etter å ha vokst fra 100-150 gram settes det ut herfra fire ganger i året, sier Dolmen.

Prosessen

Teknologien som har overtatt for det gamle anlegget med ren vanngjennomstrømming er RAS (Resirkulerende akvakultursystem).

Denne framgangsmåten er sterkt økende, og benytter mekansik og biologisk filtrering for å fjerne ammoniakk-toksisiteten fra vannet. Denne skilles ut av fisken, og er en naturlig prosess på grunn av fordøyelse av maten.

– I utgangspunktet er det null utslipp fra slike anlegg. Siden det er laks i fjorden nedenfor oss er det valgt det ypperste utstyret til rensing.Vannet går i en sløyfe med mekanisk filtrering, deretter biologisk rens og CO2-lufting før oksygen tilsettes på turen tilbake i karet. Fisken skiller ut ammoniakk, vannet renses av nitrifiserende bakterier som fjerner nitrogenforbindelsene, forklarer Svein Oluf Øren.

Vanntemperaturen ligger ofte på rundt 12 grader i anlegget, men før utsett i sjø tilpasses denne temperaturen i sjøen.

– Sjøvannet har et saltinnhold på 33 promille, dette reduseres til rundt 22 promille gjennom renseanlegget på vannintaket til anlegget. Vi har filtre som er så fine at de tar vekk bakterier og virus, trykket under denne prosessen er 33-34 bar. Deretter går vannet gjennom UV-filter for ytterligere desinfeksjon. Trinn 1 har fungert veldig bra siden oppstart, vi forventer det samme nå. Det er enkelt og oversiktlig anlegg, etter innkjøringsfasen går alt jevnt og stabilt. Vi overvåker alle prosesser digitalt, så du kan si at vi har hele anlegget i lomma i form av nettbrett eller mobiltelefon, smiler den daglige lederen.

Bygd for trivsel

Osan Settefisk har brukt penger på at folk skal trives på jobb, hver ansatt går i vaktordning med én helg og én uke på jobb i måneden.

– Når de ansatte går turnus ønsket vi å tilby gode fasiliteter for trivselens del. De ansatte er ansatt i allround-stillinger og vi har dyktige og fleksible mennesker i jobb. Per i dag er vi fullt bemannet. Det gamle anlegget brukes til slambehandling. Avfallet fra produksjonen tørkes og sendes i storsekker herfra, mesteparten benyttes til gjødsel. Slam er en gryende næring, det jobbes med etablering av mottak fra flere hold, sier Roald Dolmen.

Avslutningsvis forteller han at det allerede foreligger tegninger og planer tilknyttet Salmonor Settefisk Naustbukta.

– Vi er i en tankeprosess rundt RAS-anlegg også der, men vi avventer for å se hvilket skattetrykk vi må forholde oss til i årene fremover. Vi utveksler erfaringer med andre selskaper, og har et godt samarbeid innad i næringa, avslutter han.