Kjære ungdom, kommunen vår trenger deg! Vi trenger ungdommer med kunnskap, verdier og ferdigheter som kan komme vår kommune til gode. Vi trenger en ungdomsgenerasjon med engasjement og forståelse for hvor viktige vi unge er for lokalsamfunnet. For hvem skal snakke ungdommens sak hvis ikke vi unge gjør det selv?

Nå går vi mot slutten av et tungt og krevende år. En verdensomfattende pandemi har overbevist oss om hvor viktig norges styringsorganer er. Samfunnet har tidvis vært styrt på nasjonalt plan, samtidig som Nærøysund Kommune har jobbet aktivt for å sikre innbyggernes sikkerhet her hjemme. Lite visste vi om at kommunens største utfordring i første driftsår skulle bli en pandemi. Kommunen skal virkelig roses for deres arbeid i en usikker og vanskelig tid.

Nærøysund kommune har sikret god utvikling, gode tjenester, et rikt næringsliv og et sterkt lokalsamfunn, på tross av en del utfordringer. Det sitter godt voksne og flinke politikere i administrasjonen, kommunestyret og formannskap som sørger for at gode og trygge tjenester tilsynelatende oppdateres i sanntid med utvikling. Og skryt skal de voksne få, for det er nettopp de som legger til rette for at vi unge får et velfungerende samfunn å vokse opp i. Lokale styringsorganer er viktige for oss som bor her i Nærøysund, for deres vedtekter og arbeid gir oss muligheten til å fremdeles være en kommune i dag - i morgen - og i årene fremover. Sakene som vedtas i dag er de vedtektene vi unge skal leve med. Det er fremtiden vår det snakkes om.

Det er lett som ung å tenke at det ikke angår en selv, eller at det ikke har noen virkning å engasjere seg. Politikk kan oppfattes utfordrende og vanskelig, og det er ikke nødvendigvis like lett å forstå hva alle vedtektene betyr i praksis. Det er viktig for vårt lokalsamfunn å ha en kunnskapsrik, erfaringsrik og dyktig voksengenerasjon som er i stand til å bygge et trygt samfunn for oss unge. Vår delvis usikre og forsiktige generasjon har behov for det. Men selv om de voksne baner veier for oss, må vi ikke glemme hvor viktige vi unge kan være i byggeprosessen av dem. Vi må lære oss å forstå hvordan politikk henger sammen med utvikling.

Artikkel 12 i barnekonvensjonen sier at barn og unge har rett til å delta og bli hørt i saker som angår dem. Kommunen vår trenger at ungdom engasjerer seg, for hvem skal snakke ungdommens sak hvis ikke vi unge gjør det selv? Er det riktig av oss unge å gi voksengenerasjonen fullmakt over samfunnets utvikling, eller burde vi som unge ta del i de saksbehandlingene som vedtas på bekostning av vår fremtid? Det er spørsmålet jeg stilte meg selv den dagen jeg bestemte meg for å engasjere meg i politikken.

Jeg har bestandig vært en aktiv og veslevoksen jente, som ikke har klart å finne meg i at voksengenerasjonene har noen høyere autoritet enn meg selv. Jeg er tilsynelatende sta og selvopptatt, men har vært målrettet siden dag èn; Jeg lever for å utgjøre en forskjell.

Min politiske historie startet i 2015 da min far introduserte meg for Senterpartiet. De første partimøtene var krevende for en ungdom som ikke helt visste hvordan en skulle griper tak i alle de spørsmålene og svarene som falt naturlig mellom munnene til de voksne politikerne. Politikk krever tid, og i mitt tilfelle skulle det ta år før jeg virkelig følte meg hjemme her. Mitt vendepunkt ble perioden før kommune- og fylkestingsvalget i 2019. Det hele startet med et intervju som omhandlet min historie og min politiske hjertesak, psykiske helse. Jeg ytret meg om mitt livs kanskje vanskeligste og mest sårbare periode, men den responsen jeg fikk som en følge av min ytring var overveldende. Kommentarfeltet ble fylt av en støtte og en varme jeg aldri hadde sett maken til. Jeg var tårekvalt da jeg tidvis ble stoppet opp på butikken og takket for min åpenhet. Jeg følte meg verdifull. Engasjementet mitt utgjorde en forskjell.

Valgperioden bestod av stands, det å snakke politikk med innbyggerne, og teste evnene mine innenfor debattkulturen. Jeg mestret det, og fikk den respekten jeg hadde lengtet etter. Med bakgrunn i mitt engasjement ble jeg spurt om å stå på nominasjonslisten for Senterpartiet. Samtidig fikk jeg tiltre vervet som leder for Ytre Namdal Senterungdom.

Da Nærøysund Kommune ble en realitet fikk jeg stemmer nok til å komme meg på varalisten for senterpartiets kommunestyregruppe. Jeg hadde, på lik linje med de andre politikerne som stod på liste, fått tillit til at jeg innimellom kunne tiltre kommunestyret på vegne av innbyggerne. Det var en ære å få representere den yngre generasjon.

I et av de aller første kommunestyremøtene for Nærøysund Kommune skulle det velges representanter til kommunens aller første Ungdomsråd. På dette tidspunktet var jeg elevrådsleder på YNVS. Jeg ble valgt inn i Ungdomsrådet sammen med mange andre flinke ungdommer, og fikk tilliten til å tiltre vervet som leder av Nærøysunds Ungdomsråd. Jeg var tydelig på mitt ord, og sa klart ifra om at Ungdomsrådet skulle utgjøre en forskjell. I høst fikk vi gjennomslag på en svært viktig sak, som omhandlet innføring av en frikortordning for barn og unge i lavinntektsfamilier. Et enstemmig kommunestyre vedtok dette, og jeg var svært stolt av Ungdomsrådets arbeid. Jeg jobber hver dag med å få Ungdomsrådet frem i lyset. Vi skal ikke leve i skyggen av de voksne politikerne. Det er viktig å huske på at Ungdom kan være like så flinke som voksengenerasjonen selv. For å lykkes med et samfunn som gagner ungdom, så trenger vi ungdom på talerstolen. Kommunen vår trenger flere ungdommer med kunnskap, verdier og ferdigheter som kan komme vår kommune til gode.

De politiske erfaringene jeg har opparbeidet meg her i kommunen har gitt meg mange muligheter. Gjennom mitt engasjement i Ytre Namdal Senterungdom har jeg bygget et stort nettverk i Senterungdommen nasjonalt. Tidlig i 2020 fikk jeg plass som 1.vara i fylkesstyret for Trøndelag Senterungdom, og har lært utrolig mye om hvordan politikken henger sammen. Jeg har vært i samtale med ungdom på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og hentet inn ideer og tanker som kan ha positiv innvirkning på vår lokale samfunnsutvikling.

Da jeg etter sommeren begynte på bachelorgrad i bevegelsesvitenskap på NTNU trodde jeg det skulle bli vanskelig å holde følge med utviklingen av det som foregikk I Nærøysund Kommune, men verken Senterpartiet eller Ungdomsrådet har sluppet taket i meg. Jeg lever for å være med å utvikle Nærøysund Kommune til den beste kommunen å bo i for alle aldersgrupper, men da spesielt ungdomsgenerasjonene som skal overta om noen år. For ungdom er fremtiden, og det er vi som skal leve den hverdagen kommunens styringsorgan legger til rette for.

Over nyttår permitteres jeg fra bachelorgraden, og inntar en fulltidsstilling som praktikant for Senterpartiets Stortingsgruppe. Mitt politiske engasjement har gitt meg muligheten til å flytte nedover til Oslo og jobbe på Stortinget sammen med mange av mine politiske forbilder. Jeg har vokst mye på mitt lokale engasjement, og nå ønsker jeg at andre ungdommer skal få muligheten til å gjøre det samme.

Kjære ungdom, kommunen vår trenger deg. Vi som ungdommer må være tydelige på hva vi vil og hvilket samfunn vi ønsker å bygge. Du som ung er i stand til å utgjøre utrolig viktige og verdifulle forskjeller, og det nytter å heve stemmen. Har du meninger om noe, så er kommunen villig til å lytte. Så kjære flotte ungdommer i Nærøysund Kommune, vis at du er her og fortell voksengenerasjonen hvordan nettopp du ønsker å ha det, for så lenge det betyr noe for deg, så betyr det også noe for kommunen. La meg være et eksempel på hva engasjement kan bety for hver enkelt av dere.

Ungdom, du kan få til hva du vil!