Vi ankom Longyearbyen 4. juni og hadde et spennende program foran oss. Etter å ha kommet oss til rette på hotellet og fått i oss et reelt måltid, møtte vi Svein Gunnar Myhren som har bodd med familien sin på Svalbard siden 2015. Før de flyttet dit hadde de i mange år besøkt familiens hytte og forelsket seg i landskapet.

Historisk reise

Han tok oss med på en kjøretur gjennom Longyearbyen og fortalte mye om historien rundt byen og Svalbard. Vi fikk blant annet lære at kullet på Svalbard er blant det reneste i verden, og forurenser derfor mindre. Det er derfor veldig attraktivt for mange bedrifter, blant annet til å blandes med metaller. Kullet gir også energi til hele Longyearbyen. Det er i dag kun gruve 7 som er i drift med unntak av det lille de tar ut i Barentsburg som er en russisk gruveby med flere ukrainere enn russere. Etter at vi hadde møtt resten av familien, Mona Kristin Myhren (Kone), Frøya (datter) og Odin (sønn), og fått is og godt selskap, fikk vi en tiltrengt natts søvn etter en cirka 13 timers lang reise.

Hyggelig sledetur

Neste dag var det bestilt sledetur med hund over Foxfonna (Gruve 7). Været var fint og med på turen fulgte fire reinsdyr. Turen var kort, men vi fikk både prøve å kjøre og sitte på. Tilbake på hovedhundegården til Green Dogs med 300 hunder, var det kos med valpene som virkelig likte Leif-Arnes nykjøpte selskinnslue med pels av fjellrev. De var også svært interessert i jentenes hår.

Før vi returnerte til sentrum av Longyearbyen fikk vi vafler og tilbud om brandy for å få varmen. Sistnevnte måtte vi dessverre avstå fra grunnet voksent tilsyn (og for noen, alder). Resten av dagen ble brukt på Svalbard museum. Det inneholdt historien fra og med nederlenderen Willem Barents gjenoppdaget øygruppa i 1596 til den dag i dag. Vi fikk høre om naturen, forskningen som foregår, gruvedriften, om frølageret og Svalbard-traktaten. Det inneholdt masse lærerik, interessant informasjon som dessverre nå er temmelig glemt.

I den vakre midnattssolen (selv om det var på ettermiddagen) gikk vi en tur i de vakre omgivelsene hvor vi så flere minnesmerker av ulykker som har vært. Vi endte kveldsturen nede på stranden der Svein Gunnar og venner av han var, og så det som kunne vært en isbjørn, men kun var en stor, hårete, hvit hund.

Fantastiske Isfjorden

På søndag var det tur til Pyramiden. En tidligere russisk gruveby som ble forlatt 1998/99, da de fikk beskjed om å bare pakke sakene å dra, etter at Sovjet ble oppløst. Med unntak av hotellet er så å si alle bygninger nøyaktig slik de ble forlatt for alle de årene siden. I dag er det rundt 18 innbyggere der avhengig av årstid som nærer seg av turisme, som lever uten internett og innlagt vann. Det var en guidet tur på 2 timer.

Til og fra Pyramiden var vi om bord i hybridbåten som er en av to av sitt slag. Den kjørte rundt omkring i Isfjorden og det var en fantastisk tur. Dessverre så vi verken isbjørn, hvalross eller hval, så da Svein Gunnar tilbød en privat båttur, var det enstemmig ja. Dette ble uten tvil turens høydepunkt. Etter å ha kjørt på tvers over Isfjorden var noen så heldige å se hval, og da vi nærmet oss land ble det en gledelig overraskelse for alle. Svømmende i vannet og liggende på stranden, var det ikke en eller to, men nærmere tretti hvalrosser! Det ble tatt masse bilder og begeistringen var stor da vi omsider vendte tilbake til Longyearbyen.

Siste dagen gikk i god mat, hasteshopping og pakking. Selv om det var trist å dra, var det en fornøyd gjeng som gikk om bord på flyet som tok oss hjem. Vi lærte mye blant annet om hvordan det er å bo der. Hvem som helst kan ikke bare flytte opp. Du må være i stand til å klare deg selv, hvis du er alene må du aller helst ha fått en jobb før du flytter og har du en partner må en av dere ha fått det. Du må være i stand til å skyte (kan læres der) og helst være glad i utelivet.