Denne kommentaren har jeg ikke lyst til å skrive. Årsaken er at vi befinner oss i en pandemi som har påført lidelse over hele landet. Og da er det egentlig uverdig å bedrive polemikk.

Men når politisk redaktør i Nidaros, Snorre Valen, bruker debatten rundt håndteringen av Covid 19 og fordelingen av vaksiner til å karakterisere innbyggere i smittefrie små kommuner som trygt plasserte tastaturkrigere, da må jeg ta til motmæle.

Jeg har alltid ment at det er stigmatiserende når folk i nord beskriver "søringer" som idioter som vil distriktene til livs. På samme vis mener jeg det er stigmatiserende når Valen beskriver befolkningen i små smittefrie kommuner som tastaturkrigere som benytter enhver anledning til å rakke ned på og latterliggjøre Oslo og Oslos befolkning. Og at de "alle elsker å moralisere Oslo". Det er på grensen til tragikomisk når Valen skriver: "Skal de sentralisere vaksinene og, nå?"

Jeg sitter med en følelse av at jeg burde skamme meg over at vi er smittefrie!

Jeg er ordfører i en av disse få smittefrie kommunene og kjenner meg ikke igjen i Valens karakterisering av folk i små smittefrie kommuner, hverken som Oslo-hatere eller moraliserende overfor folk fra Oslo. Vi er faktisk svært lite opptatt av hva osloenserne driver med. Vi bruker det meste av energien vår på å holde motet oppe og slåss videre når nok en familie pakker sammen og flytter. Så blir vi innimellom ganske frustrerte når "eksperter" og "byråkrater" i sentrale strøk måler våre små paradis etter maler som lønnsomhet og stordriftsfordeler. Da blir avstanden til sentrale strøk på alle vis veldig stor.

Men det handler om politikk. Ikke hat eller moralisering!

At vi er smittefrie har ikke skjedd uten omkostninger. Blant annet fikk jeg som ordfører før påske i fjor mitt pass påskrevet av helsebyråkratiet i Trøndelag da vi i Leka gikk inn for strengere tiltak enn de nasjonale kravene. Vi har siden holdt fast på å være strenge. I dag er vi en av tre smittefrie kommuner i Trøndelag. Også vi savner ungdommene våre og barnebarna. Også vi opplevde smerten ved ikke å kunne besøke våre gamle på sjukeheimen. Sannheten er at vi alle er i samme båt! Og så langt være smittefri, har ikke kommet av seg selv.

Valen bedriver omvendt moralisering når han beskriver hvordan "flere års hylende unyansert Oslo-demonisering fordummer selv ledende politikere til å bli tåpelige stammekrigere." Vi fra distriktene beskrives altså som "unyanserte" og vi beskrives som "et fordummende hylekor" og våre folkevalgte er "stammekrigere". Jeg trodde et øyeblikk jeg leste en kommentar i en russeavis!

Å ta fra oss at vi faktisk fører en seriøs distriktspolitisk kamp er mildt sagt uttrykk for en ovenfra og ned-holdning vi normalt forventer fra mer sørvendte miljøer. Men det er den politiske redaktøren i Nidaros sitt problem!

Jeg ble aldri helt klar over hva Valen egentlig mener når det gjelder fordeling av vaksiner. Mener han Oslofolk skal prioriteres først, uansett? Skal en 25 år gammel frisk osloenser få vaksine før en 85 åring fra distriktene? Og før de som har underliggende sykdommer i distriktene?

Så langt mener jeg Raymond Johansen og jeg er enig om følgende: Først må syke og eldre, samt helsepersonell og utsatte sykdomsgrupper over hele landet få vaksiner. Vår uenighet handler om vaksineringen av den "friske" delen av befolkningen. Raymond mener vaksinene skal fordeles etter smittepress. Jeg mener fordeling etter folketall bør legges til grunn, Som sagt så satt det langt inne å skrive denne kommentaren. Utfra hensynet til de som lider under pandemien kommer jeg ikke til å delta i en polemikk. Det vil være uverdig.