Legenden forteller at bare i midnattstimen St. Hansnatten blomstrer ormegresset. Blomstene ser ut som små røde ormer som bukter og vrir seg. Du skal ha godt syn for å få øye på dem. De må plukkes med et papir som er brettet nidobbelt, for ellers svir man fingrene. For å samle midtsommerdugg drar du et linlaken etter deg mens du går baklengs gjennom naboens hage. Etterpå vrir du duggen ut av lakenet og samler det i en sølvskål.

En ung jente hadde samlet midtsommerdugg og plukket en ormegressblomst, for nå ville hun se hvem hun skulle bli gift med. Hun la ormegressblomsten i midtsommerduggen så væsken ble lyserød, omtrent som blodblandet vann.

Med fingrene strøk hun væsken utover rammen av alm på det store speilet sitt. Da ble speilet selvlysende og hun så et brudefølge utenfor sognekirken. Hun så seg selv stå brudekledd på kirketrappen. Men da brudgommens slekt kom, så jenta at de bar på en åpen kiste. Oppi den lå en mann uten hode.

Men tiden gikk uten at jenta fikk noen mann. Da tenkte hun at synet i speilet nok hadde vært et varsel om at hun måtte leve sitt liv som jomfru. For å hjelpe skjebnen gikk hun en torsdagsnatt med fullmåne ned til vannet og plukket pileskudd som hun la i en liten grønn pose. Etterpå gikk hun inn i skogen og plukket ormegressfrø som hun også la i posen. Deretter gikk hun tre ganger rundt kirkegården med silkeposen i sine utstrakte hender.

Sommeren gikk og høsten med. Jenta bar trofast den grønne silkeposen på barmen. Julen kom med kirkeferd og mange gjestebud, men ingen mann så til hennes kant. Uten håp ble hun med til markedet i nabobygda i februar. Der fant hun den hun ville ha.

Det ble forlovelse og det ble bryllup, men bare jentas slekt kom i bryllupet. For brudgommens slektninger bodde så urimelig langt borte, forklarte han. Men jenta var likevel svært lykkelig. En både vakker og dugelig mann hadde hun fått – og snill var han også.

Men en dag kom lensmannen og da var lykken slutt. For mannen var ettersøkt for rovmord. Han ble dømt til døden og halshugget.

Jølstermaleren Nikolai Astrup har malt «St. Hansnatten». Jeg tror at det er er det unge paret som sitter med ryggen mot oss midt på bildet denne legenden handler om. Men jeg er ikke sikker...

El Magnifico