Den skiller seg ikke nå særlig ut blant de andre kalvene på Nesset gård. Søt, litt sta og litt usikker på nye folk slik som mange andre kalver er. Men starten på livet til kalven var helt annerledes enn de andre kalvene på gården, ja faktisk unik i hele Ytre Namdal.

– Det er en embryokalv. Det vil si at i stedet for at kua har blitt drektig med vanlig inseminering så har kua fått lagt inn et embryo, altså et sju dager gammelt foster, som den har båret frem. Det betyr at kua ikke har gitt sine arvegener videre til kalven, forklarer Kåre Aakre som er tillitsvalgt hos Tine for produsentene i Ytre Namdal.

Først i Namdalen

I nesten 100 år har Geno drevet med salg og distribusjon av oksesæd fra Norsk Rødt Fe, og for et par år siden kom et nytt produkt fra Geno på markedet: Befruktede egg fra Norges beste avlsokser og -kviger.

– Det har tatt tid før det har kommet hit til Namdal, men nå er vi her og kan selv ta kalven i øyesyn, sier Aakre.

Fredag var han på Nesset gård for å gi blomster og gratulasjoner til bonden Gaute Måøy og dattera Guro for å ha fått den første kalven som er båret frem med denne teknologien. Godt hjulpet av veterinær Ole Christian Kjenstad.

- Cirka halvparten av kvigene som vi setter embryo inn i bærer frem en kalv. Kua eller kviga får epidural så de kjenner ingen ting når vi arbeider, sier Kjenstad,

Flere fordeler med embryo

– Fordelen er at man kan la en ku eller kvige som kanskje ellers ville blitt radert bort på grunn av lav avlsverdi nå bære frem en kalv som har et annet mors- og farsopphav, sier Gaute Måøy.

Lav avlsverdi betyr at kua ikke scorer høyt på de egenskapene som er viktig for ei melkeku fra Norsk Rødt Fe.

– Et embryo fra Geno har de potensielt beste foreldrene i landet, både på morssiden og farssiden, og det vil føre til at vi får friskere og holdbare dyr som produserer godt med melk og kjøtt. Friske dyr trenger mindre dyrlege og mindre medisiner. I tillegg kommer også egenskaper som godt lynne, forklarer Aakre.

Embryo kan også settes inn i ei ku eller kvige som er blanding av to ulike raser.

– Den vil da bære frem en renraset NRF-kalv, sier veterinær Kjenstad.

Vil gi økt produksjon

Ifølge tall fra Geno så har salg av oksesæd og inseminasjon gitt avlsoksene en enorm evne til å formere seg. Enkelte okser har over 350.000 avkom over hele verden.

– Ei kvige, derimot, får en kalv i året. Med embryo-teknologi kan vi få 20-30 kalver fra de aller beste kvigene, sier avlsforsker i Geno, Hanna Storlien. Hun mener embryo vil få stor betydning for den videre avlen på Norsk Rødt Fe.

– Vi forventer at med embryoproduksjon øker avlsframgangen med hele 20 prosent, sier hun.

Hva skal kalven hete?

Den lille kalven har ikke fått navn ennå, men i samarbeid med Ytringen så håper bonden Gaute at det vil løse seg. For nå inviterer han og datteren Guro til en aldri så liten navnekonkurranse i lokalavisa.

– Vi inviterer store og små til å komme med navneforslag, og de som foreslår navnet som blir valgt ut får komme på gården og hilse på kalven, sier Guro og håper at mange små og store legger hodene i bløt.

- En så spesiell kalv må jo ha et navn så klart! Jeg er spent på hva leserne finner på, sier Gaute mens han klapper kalven.

Har du et forslag? Send inn det til Ytringen på knut@ytringen.no eller via siden vår på Facebook. Kanskje blir det akkurat du som får klappe kalven?