I 2006 skrev Ytringens Sturla Nordbøe en glimrende artikkel om historien til opphavsmennene og utvikling av bruprosjektet.

Bruforkjemperen framfor noen, journalist Arnold Tranaas, fikk aldri selv oppleve bruåpningen 6. november i 1981. Han døde 11 år tidligere, bare 60 år gammel.Da bodde journalisten i Brønnøysund, men han har fått sitt siste hvilested i Rørvik. Det var en selvfølge at bruforkjemperens gravsted ble bekranset på åpningsdagen for Nærøysund bru.

Skjønte skepsisen

Men Arnold Tranaas la heller aldri skjul på at han ikke var den egentlige opphavsmannen til tanken om bru over sundet.

Allerede tidlig i 1930-årene lanserte kjøpmann Sigvart Fossaa i Rørvik tanken om bru. En utopisk ide som Fossaa skulle bli stående temmelig svært så alene om.

– Folket mente mannen var skrull som kunne gå omkring med slike «vanvittige» ideer» skrev Arnold Tranaas selv i en senere artikkel.

Men så over tyve år senere, på midten av 50-tallet, grep optimisten Tranaas tak i den «vanvittige» tanken. Mannen var journalist i blant annet Namdalens Folkeblad, og med sin sjarmerende og folkelige framferd maktet journalisten faktisk å skape en aldri så liten folkebevegelse for bru i distriktet.

Den 14. august 1957 hadde optimisten kommet så langt at Nærøysund Brulag ble formelt stiftet. Noen trakk på smilebåndet av engasjementet også da, men ettertiden viste for all verden at Arnold Tranaas var framsynt og visste hva han gjorde.Men journalisten skjønte samtidens skepsis, og hans brukampanje inneholdt også en smule selvironi.

Hånet i eget avis

Nærøysund Brulag fikk under konstitueringa naturligvis Arnold Tranaas selv som første formann.Med seg i det aller første styret fikk ildsjelen nestformann Hagen Salin, kasserer Kirsten Svendsgaard, sekretær Bjørn Lie-Gjeseth og revisorene Øystein Andreassen og Erling Kristiansen. Varamenn ble Gunnar Holand og Lorang Digre. Gruppen som ble nedsatt til å utarbeide lover og vedtekter for brulaget var formann Tranaas, Hartvik Klette og Arne Hanssen, med Einar Normann som varamann.

Etter det konstituerende møtet hadde det nystartede brufondet fått samlet inn 800 kroner.Skepsisen og ironien over prosjektet kan beskrives gjennom følgende kommentar av signaturen Junior i Tranaas egen avis, Namdalens Folkeblad:

– Jeg har merket meg at fondet til bru over Nærøysundet har nådd 800 kroner. Hvis brua kan bygges for 10 mill. kroner, er det altså bare 9.999.200 kroner som mangler.

Tyvstartet arbeidet

Uformelt var Arnold Tranaas i gang med sitt brulag tidligere. Hans uortodokse framgangsmåte kan beskrives gjennom følgende historie:

I 1955 malte malermester Einar Normann i Rørvik huset til Tranaas. Bruforkjemperen kom heim til Normann for å gjøre opp for jobben. Malermesteren talte opp kontantene Tranaas ga ham, og han oppdaget da at det manglet 10 kroner. I første omgang sa ikke Normann noe, og Tranaas ba sambygdingen sette over kaffen. Da de to satt med kaffekoppene sine, spurte Tranaas:

– Talte du pengene?

– Ja, svarte Normann.

– Det manglet ti kroner, fortsatte journalisten.

– Det stemmer, svarte malermesteren.

– Dem har jeg satt på brulaget, fortsatte Arnold Tranaas.

– De som er medlemmer fra før er jeg, Evald Nordli og en mann utenbygds. Du er nummer fire og er samtidig første varamann til styret.

Også i sitt arbeide som journalist drev Arnold Tranaas sin kampanje for å samle oppslutning til bruprosjektet. På turene hadde han alltid med seg kvitteringsblokka for innbetalinger til Nærøysund-prosjektet.

Skepsisen og kritikken stilner

Men også i hans egen avis, Namdalens Folkeblad, var det en smule skepsis til prosjektet, noe som kunne skinne gjennom i artikler. På det første møtet i det nye brulaget ble det vedtatt å invitere daværende vegsjef Skogseth til å vurdere bruprosjektet. Men allerede tidligere samme år hadde vegsjefen uttalt seg til Namdalens Folkeblad om saken, og Skogseth hadde gitt klart uttrykk for at han mente prosjektet var alt for kostbart i forhold til behovet.

Skeptikerne og kritikerne skulle bli tause. Vel et tiår senere var arbeidet i gang for fullt med å bygge fastlandsforbindelse hele vegen ut til Ytre Vikna. Startskuddet gikk på en måte 14.desember 1969 da Follabrua ble åpnet. Dermed var Nærøy knyttet til Høylandet kommune med ferjefri vegforbindelse. Tre år senere ble Mellom- og Ytre Vikna knyttet sammen da Langsundet bru ble åpnet. Riksveg 770 var dermed ferjefri mellom Rørvik og Austafjord.

Det største løftet for å oppnå et ferjefritt samband helt ut til Ramstadlandet på Ytre Vikna startet imidlertid i 1974. Da ble vegarbeidene på fastlandssida i Nærøy påbegynt, og fire år senere, i 1978, kunne Marøybrua tas i bruk på senhøsten. Samme året var det byggestart på gigantbrua i datidens målestokk, Nærøysund bru. Ved åpninga 6. desember 1981 var brua mellom Nærøy og Vikna den femte største i hele Norge med sin totale lengde på 701 meter og med et midtspenn på 325 meter. Hele fastlandsforbindelsen kostet svimlende 85 millioner kroner hvorav Nærøysund bru alene vel 50 millioner kroner.