Ja, det fylkesårsmøtet til Arbeiderpartiet må være rene oppskriften på hvordan man skal gå frem for å unngå at flere sier ja til verv i et parti. Makan til spisse albuer, konflikter i alle retninger og mangel på respekt for hverandre skal man lete lenge etter.

Det var et trist skue for en som sitter på utsiden og følger med. Mulig det var høy popcornføring hos enkelte tilskuere, men det gjorde meg rett og slett vondt å følge med på innleggene som kom. Det vi fikk se var avdekking av en forferdelig partikultur som delvis har ført til at partiet er i ferd med å råtne opp innenfra.

Giske-saken og AUF sitt tåpelig utmarsj nærmest under hans avskjedsinnlegg ble etter hvert en parantes da de mange konfliktlinjene ble synlige. Sjeldent har jeg opplevd et så polarisert årsmøte innad i et parti. Steile fronter i hver sine leire i en ødeleggende dans av retoriske krumspring. Selv Voldemort kunne ikke gjort en bedre jobb i å rive ned et parti innenfra.

Endelig kom Metoo til Trøndelag, ble det sagt flere ganger. Hallo. For trøndere flest har dette vært fremme i pannelappen i tre år. At Trøndelag AP ikke har fått det med seg får stå for partiets regning. Ingen grunn til å trekke resten av befolkningen i fylket med i dragsuget av svak håndtering fra noen få partitopper i et parti.

Jeg synes Trond Giske leverte et godt avskjedsinnlegg denne gangen. Nå er han ute av bildet for denne gang, og en stor del av partiet er fornøyde mens andre er lei seg over å ha mistet en av de beste debattantene Trøndelag fylkesparti har hatt.

Giske har vært utrolig klønete og har bedt om unnskyldning for det. Ingen kan be om en ny sjanse sa han, og det viste også deler av partiet at de heller ikke ville gi han.

Nå har partiet talt, men jeg mener at det er blitt pisket opp en stemning mot Giske og det ut ifra andre grunner og motiver enn bare metoo og oppførselen hans.

Fylkesårsmøtet viste at partiet sliter med en kultur hvor baksnakkelser og frykt har vært ingredienser i en suppe av konflikter mellom enkelte politikere og hele grupper. Spisse albuer har skjøvet Arbeidspartiets politikk langt ut over sidelinjen. For hvem er det som spør hva partiet mener, når de selv er mest opptatt av hvem som skal mene?

Jeg er redd for at det tar lang tid før Arbeiderpartiet igjen klarer å formidle politikk uten at tilhørerne har den interne konflikten i bakhodet. Slike konflikter er støy og overskygger hva partiet mener og stå for. Selv tok jeg meg i å knapt huske hva nyvalgte leder Ingvild Kjerkol sa i Dagrevyen og Dagsnytt18. Det jeg så var en politiker som på Stortinget ikke klarer å få til et samarbeid med en fra samme parti for samme fylket. Det er støy som ødelegger.

Bråket på fylket svekker også lokallagene rundt om i fylket, og det svekker også lysten hos mange til å ta politiske verv. Folk som er mest opptatt av politikk og av det å skape et godt samfunn, og som helst vil jobbe sammen som et lag, de finner seg andre arenaer å bruke tid og krefter på.

De jeg kjenner i Trøndelag Ap er flotte mennesker. Med hjerte ønsker de å være med på å forme morgendagen. Det var en lettelse å se at Amund Hellesø ble valgt inn som politisk nestleder. Han har et stort ansvar for å være med å meisle ut kursen for partiet fremover, og som av mange i partiet blir sett på som hel ved.

Om vi ser et parti som setter helheten fremfor seg selv og sine egne ambisjoner gjenstår å se. Jeg tror det vil ta år før den pill råtne ukulturen er tørket ut av krokene.

Det tar tid å fjerne stank, men hvis du ikke tar den jobben på alvor så vil den være der og spre dunst av frykt, baksnakkelse, maktmisbruk og andre ufine herskemetoder med jevne mellomrom.

Det er det siste Trøndelag Ap har råd til.