Ytringen

Bonden på Dalin sparer strømutgifter med solcelleinvestering

Driftsbygningen i Dahlin driftes av alternativ energi, nemlig solcellepanel. En god og rimelig løsning ifølge gårdbrukeren selv.
 Foto: Knut Arne Valø

Driftsbygningen i Dahlin driftes av alternativ energi, nemlig solcellepanel. En god og rimelig løsning ifølge gårdbrukeren selv. Foto: Knut Arne Valø

Alternativ energi i form av solcellepanel hjelper på drifta økonomisk for bonden Johan Thomas Dahle på Dalin. Etter to år er ikke gårdbrukeren i tvil om at han gjorde det rette med investeringen.

Publisert:

Driftsbygningen til gårdbruker Johan Thomas Dahle er stort sett som de andre driftsbygningene i distriktet. Inne i fjøset er det stille og harmonisk. Det har akkurat vært en runde med foring av dyra, en av seks faktisk i døgnet, og bonden tar en liten hvil på pauserommet. For tiden er det nærmere 50 kyr som produserer melk i det moderne fjøset. Sammen med et titalls andre kyr, ungdyr og mange kalver, går rundballene fort unna.

Det som skiller seg ut fra andre driftsbygninger vi har sett på, er store deler av taket på fjøset i Dalin. Omtrent 350 kvadratmeter av taket vendt mot sør-øst, er dekket av solcellepanel. En nyttig investering bonden gjorde for to år siden.

Taket på fjøset er dekket av solcellepanel.
 Foto: Knut Arne Valø

Taket på fjøset er dekket av solcellepanel. Foto: Knut Arne Valø

Så reklame

Det var etter et reklameinnslag at han fattet interessen for denne typen alternativ energi.

– Jeg undersøkte dette "litt om senn", samtidig la jeg merke til at Innovasjon Norge støttet slike prosjekt, så det ble til at jeg søkte om støtte, og fikk det, smiler bonden. Han legger ikke skjul på at det nok finnes motstandere mot alternativ energi, men velger å ikke ta det til seg. Hans fokus er på den daglige driften og den økonomiske driften, noe en gårdbruker er helt avhengig av å ha fokus på.

– Det hjelper mye på driften av fjøset dette her. Strømregninga blir betydeligere mindre. Når jeg nå betaler kostnaden som anlegget fører med seg og forbruket av strøm er det ikke mer, og noen måneder mindre, enn jeg betalte for strømforbruket før jeg gikk over til denne løsningen, forklarer Dahle.

Johan Thomas er godt fornøyd med solcelledrifta av fjøset.
 Foto: Knut Arne Valø

Johan Thomas er godt fornøyd med solcelledrifta av fjøset. Foto: Knut Arne Valø

Lys

Det er selvsagt best utnyttelse av anlegget de dagene det er mest sollys, men også på dager med overskyet vær produseres det nok strøm til å drifte det som trengs i bygningen. Lys, litt oppvarming, drift av melkeroboten, forvogna og melketanken er det som trengs. I tillegg lader bonden bilen utafor fjøset om dagene.

Johan Thomas Dahle liker å utnytte naturkreftene og samtidig er han ute etter mest mulig effektiv og rimelig drift. Perioden mars til oktober er den beste tiden på året. Da produseres det jevnt mer enn han klarer å forbruke på drifta. I dag viser anlegget at det produserer 26 kWh, mens forbruket ligger rundt 10kWh.

Synd at det da koster så mye å lagre overskuddet.

Harmonisk og rolig i det store fjøset. Dyrene fores seks ganger i døgnet og har det godt.
 Foto: Knut Arne Valø

Harmonisk og rolig i det store fjøset. Dyrene fores seks ganger i døgnet og har det godt. Foto: Knut Arne Valø

– Ja det kan man si. Den løsningen finnes selvsagt, men det er en kostbar investering, så jeg velger heller å selge overskuddet til Tensio. Det blir ikke noe penger av det salget, men den batteriløsningen jeg måtte ha hatt for å lagre strømmen selv er ikke aktuell. Så da lar jeg heller overskuddet gå inn på Tensio sitt anlegg, forklarer Dahle.

Han er så fornøyd med denne løsningen at han vurderer sterkt å benytte alternativ energi på privat boligen også.

– Jeg har tanker om det ja, avslutter Johan Thomas Dahle

I perioden mars til oktober er det overskudd av strøm. Det betyr at alt som bruker strøm, som melketanken, melkeroboten og foringsautomaten, driftes av dette.
 Foto: Knut Arne Valø

I perioden mars til oktober er det overskudd av strøm. Det betyr at alt som bruker strøm, som melketanken, melkeroboten og foringsautomaten, driftes av dette. Foto: Knut Arne Valø

Foto: Knut Arne Valø

Foto: Knut Arne Valø