Jeg skrev en kronikk i fjor høst og martnastradisjonene i Ytre Namdal og arven etter den store og viktige Nærøymartnan. Dagens Rørvik-dager og Kolvereid-dager er faktisk fortsettelsen av en minst 600 år gammel martnastradisjon i kommunen. Både handelsmenn og besøkende kunder kom langveis fra til Nærøymartnan, som var den ene av de fire såkalte nordmarkedene mellom Trondheim og Bodø. I Namdalen var altså de store markedene i Overhalla og Nærøya, lenge før Namsos fikk bystatus i 1845.

Hvor gammel Nærøymartnan er, vet man ikke helt sikkert. Det er gjort funn av mynter fra 1300-tallet, men trolig er markedet eldre enn det. Det finnes en god del dokumentasjon på martnans historie, både skriftlige opptegninger og arkeologiske funn under sjøen i Martnassundet. Det finnes oversikt over bodene fra år til år. En oversikt viser 99 boder ett år, i tillegg til at det ble drevet handel fra telt og båter. Ytternamdalingene og øvernamdalingene besøkte hverandres markeder, en masse folk kom i småbåter utover til Martnassundet ved Nærøya hvert år.

I tida før kirkebrannen på Nærøya i 1847, ble det avholdt en folkeavstemning om etablering av en by i Namdalen. Det ene alternativet var nettopp området rundt Martnassundet mellom Nærøya og Svinøya. Jeg har ikke sett dokumentasjon på disse opplysningene, jeg har dem kun muntlig fra folk som har bodd på Nærøya og kjenner historien. Men det endte som kjent med at byen ble lagt ved Namsens utløp.

Men poenget mitt med å repetere denne lokalhistorien er nettopp at det i 2027 er en glimrende anledning for å utnytte 150-årsjubileet til å presentere tradisjonene og betydningen ytterdistriktet fortsatt har som sentral kultur- og næringsaktør i Namdalen. Her er det bare fantasien og kreativiteten som setter begrensninger for hvordan begivenheten kan markeres og feires.

Det var den gamle Rørvikmartnan som i sin tid overtok stafettpinnen fra arrangørene i Martnassundet. Nærøymartnan ble altså flyttet til Rørvik. For å markere dette hadde det vært flott med en regatta fra Martnassundet inn til Rørvik kai, segling eller roing med tradisjonsbåter. Tenk for en publikumsvennlig innspurt med folk og tilskuere på begge sider av Nærøysundet, fra fyret og brua og nordover inn til sentrum! En sånn regatta kunne gjerne startet allerede neste år, som ei treårig oppkjøring til 150-årsfesten.

Ellers er det som sagt bare kreativiteten som begrenser markeringa av martnastradisjonen i Martnassundet. Skjenkested hørte til på markedet, og på 1700-tallet kom det en lov om at marnasstedene måtte ha overnattingstilbud. Det yrende folkelivet betinget også at noen holdt styr på lov og orden, og smeden fungerte som en slags lensmann. Håndjernene fra Nærøymartnan finnes i dag ved Museet Midt, Kystmuseet, på Rørvik. Alt dette bør være ingredienser nok for at martnasspel. Hva tenker de ansvarlige i Babroteateret?

Fra kulturfronten er det mulig med alt fra utstillinger til konserter og dans. Poenget må være å skape aktivitet som får namdalingenes og andres øyne rettet mot ytterdistriktet og alt som skjer her. For ikke bare har distriktet et arbeidsmarked som skriker etter folk, vi har i tillegg et kultur- og idrettsliv mange distrikter kan misunne oss. Tenk bare på at både Kolvereid Idrettslag og Rørvik Idrettslag i år kan feire 100 år. Arbeidsplasser, kulturliv og idrettstilbud er en solid «kombo» for tilflytting og besøk. Og alt som hører til disse tradisjonene rundt Nærøya, Martnassundet og Rørvik visker egentlig ut den gamle kommunegrensa mellom Nærøy og Vikna rent historisk.

Jeg kunne holdt sånne tanker for meg selv, men så har jeg alltid vært opptatt av at det skal skje noe positivt i distriktet vårt. Slagordet fra da jeg var med og startet Ytringen i 1982 henger med meg. Lokalavisa skulle være et talerør for og samtidig «slå ring om ytterdistriktet». Og da mener jeg hele ytterdisriktet.

For ordens skyld: jeg har alt spilt inn disse tankene for næringsforeninga her ute også.