Det eneste jeg tør å spå med hundre prosent sikkerhet foran høstens kommunevalg er at Bindal vil få sosialistisk styre. I «våre» andre to kommuner, Leka og Nærøysund, tipper jeg det blir jevnt mellom blokkene. Om det i det hele tatt kan sies å være blokker i kommunevalg. Her er det ofte et åpent spørsmål om hvilke politikere som velger å samarbeide.

Kommunevalg har alltid vært den mest spennende valgkampen for meg som lokaljournalist. For første gang skal jeg ikke røre i kommunepolitikken som ordinær journalist. Men jeg har fortsatt glede i å studere listene og gjøre meg noen refleksjoner ut fra tidligere erfaringer. Flere ganger har kommunevalget endt i flertallskonstellasjoner knapt noen så for seg før folket gikk til stemmeurnene. Hestehandel mellom partiene etter valget har gitt flertall velgere gjerne ikke hadde ønsket seg før de brukte stemmeretten.

Mange har reagert på at bindalingene ved dette valget kun har lister fra to sosialistiske partier å velge mellom, nemlig Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Nå har selvsagt ingen gjort noe galt i Bindal, det er en del av demokratiet å selv velge om en vil lage ei politisk liste eller ikke. Partiene vi gjerne omtaler som borgerlige, har valgt å droppe egne lister denne gang. Og det er deres egne problem. Selv om det er trist at meningsbrytningene i valgkampen blir fattigere.

Jeg har fulgt bindalspolitikken siden 1979. I nyere tid har sosialistene hatt flertall og styrt stort sett sammenhengende, minus en periode med ordfører fra Høyre. Det har vært flertall med Ap og SV, men Arbeiderpartiet har også hatt rent flertall alene. Ære være Arbeiderpartiet, som har gjort en god jobb og skapt stabilitet i den vesle nordlandskommunen.

Samtidig har jeg som journalist registrert at opposisjonen gjerne er blitt lite lyttet til av flertallsgruppen i Bindal, ofte er mindretallet rett og sett blitt overkjørt. Fortsatt er dette helt og holdent etter boka i et demokrati, flertallet bestemmer! Men jeg har registrert oppgitthet blant opposisjonspolitikere, som aldri når fram med sine tanker og forslag. Det medfører igjen en fare for at mange mister interessen for å drive med politikk lokalt, og det er heller ikke bra og gir ikke et levende demokrati. Men det er først og fremst opposisjonens eget ansvar å komme på banen og skaffe oppslutning.

Nabokommunen Leka har knapt halvparten av Bindals innbyggere, men her er det meldt inn hele fire lister. Fire politiske partier er representerte, og i tillegg er det liste fra Leka Bygdeparti. Nå lever meningsbrytningene i fullt monn i øykommunen, og det har svingt mellom sosialistisk eller borgerlig styre opp gjennom årene. Senterpartiet er også i denne perioden største parti, men Arbeiderpartiet styrer ved hjelp av SV og Venstre. Ved høstens valg stiller faktisk Ap og Venstre felles liste. Men Leka kommune har få velgere, og det skal ikke mange meningsskifter til for å endre flertallet. Altså er det duket for et meget spennende valg.

Like usikkert er det i den nye «storkommunen» Nærøysund, etter min mening. Den nye kommunen har på langt nær «satt seg», som vi sier. Kommunen fikk sin første ordfører fra Arbeiderpartiet og varaordfører fra Fremskrittspartiet. Amund Hellesø og Terje Settenøy utgjør den noe uvanlige lederduoen, og begge stiller på nytt som førstekandidater. Det er samtidig vedtatt at antall medlemmer i kommunestyret skal reduseres fra 37 til 27, mens formannskap og andre utvalg fortsetter med samme antall som før.

Det andre, tradisjonelt store partiet i distriktet er Senterpartiet. Nåværende listetopp Espen Lauritzen er byttet ut med veteranen Steinar Aspli. Veteranen ble til manges forbauselse vraket før det første, viktige valget for nykommunen. Aspli var tydeligvis omstridt også blant sine egne sambygdinger. Likevel stusset mange over at den mest erfarne lokalpolitikeren fra gamle Nærøy ble fjernet når de to tidligere kommunene skulle fordele oppgaver og posisjoner mellom sine to kommunesentre. Det blir uansett spennende å se hva en kamplysten «gammelordfører» makter i valget, han er alt aktiv i avisspaltene.

Amund Hellesø hadde sin utfordring i å være en samlende ordfører for hele storkommunen, og Hellesø er blitt fulgt med argusøyne fra østsida av Nærøysundet. Valget vil gi en pekepinn om han har lyktes. Jeg har registrert noe misnøye hos folk i tidligere Nærøy. Om de to «store», Ap og Sp, vil merke den generelle misnøyen med regjeringspartiene, er jeg imidlertid ikke så sikker på. Begge partiene står solid plantet i Ytre Namdal.

De andre partiene toppes av både nykommere og veteraner, og det vil avhenge mye av sonderingene etter valget hvem som skal styre videre i Nærøysund. Mine «følere» ute blant folk tyder dessverre på at det fortsatt er en delvis skjult kamp mellom de to sentrene om plassering av makt og funksjoner. Det lover ikke godt for sammensveising av storkommunen.

Næringslivet går så deg griner og folketallet øker, så det vil være trist om nye lokaliseringsstrider skal reversere ei positiv utvikling i Nærøysund. Det går fortsatt like raskt å kjøre mellom Rørvik og Kolvereid enn gjennom Trondheim by. Og nærøysundingene er tydeligvis ikke modne for å velge det ene framfor det andre kommunesenteret.

Men jo mer åpent og jo tettere valget ser ut til å bli, jo viktigere er det å bruke stemmeretten sin!