Mitt siste besøk i januar ved sykesengen på Bindal Helsetun hos Kåre, sa meg at hans helseutvikling hadde forverret seg betydelig siden forrige besøk, og jeg skjønte at hans levetid snart var over. Han døde 14. mars vel 92 år gammel.

Som slektning, venn- og ikke minst i min tidligere arbeidssammenheng, hadde jeg en utrolig god kontakt og samarbeid med både Kåre's familie og hans foreldre på gårdsbruket på Sørhorsfjord i Bindal. Han og hans kone Reidun, overtok familiegården etter hans foreldre, Et eldre gårdsbruk som fordret mye manuell arbeidskraft. Men Kåre gav aldri opp, han stod på til han en dag solgte livsverket og bygde seg nytt hus og garasje/arbeidshus. I ekteskapet fikk de en datter, Hild, som bl.a. viste interesser innen journalistikk og slektsforhold.

Selv om gårdsarbeidet var over, så måtte Kåre ha en beskjeftigelse og hans interesse for båtbygging gjorde at han skaffet seg kjennskap til yrket hos en nabo, og begynte og bygge hovedsakelig prammer,som det ble mange av spredt utover. Etter en del år ble helsa mere sviktende, og en hofteoperasjon tilsa at han etter hvert måtte redusere og til slutt avslutte båtbyggingen.

Kåre ble også plutselig enkemann,men klarte seg utrolig godt alene i mange år. Han var kunnskapsrik og likte å lese mye. Han var samtidig en trivelig og aktiv debatant omkring det meste i samfunnet. Hans spesielle evne til å kommunisere, savnes nok av mange. Han var rett og slett «en likanes kar»! Når Kåre skjønte at han trengte mere hjelp, så flyttet han til en kommunal leilighet nær sykehjemmet. Her var han svært tilfreds med den hjelpa han fikk - noe som kan være et eksempel til etterfølgelse.

Tilfredshet har alltid preget Kåre og må nok kan sies å være hans «varemerke». I senere tid ble hans helse forverret, men Kåre sa bestandig til meg: «Jeg er no så gammel og har hatt et rikt, godt liv, så jeg er så godt tilfreds med min livssituasjon». Dette er et godt eksempel til etterfølgelse! Vi blir å savne hans lune vesen.

Fred med Kåre Dagslott sitt minne!