– Dette er et tydelig signal fra landets tyngste og viktigste havbruksregion, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) og fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem (Sp). Høringsuttalelsen består av 8 konkrete punkter som oversendes regjeringen i løpet av kort tid.

Utfordrende normpris, feil modell og manglende forutsigbarhet

Havbruksnæringen er i dag Norges nest største eksportnæring og Trøndelag er en av landets største havbruksregioner. For Trøndelag utgjør næringen en betydelig del av verdiskapingen i fylket og laks er Trøndelags viktigste eksportvare. To tredjedeler av trøndersk vareeksport målt etter eksportverdi er laks, og Trøndelag står for mellom 20-25 prosent av den norske produksjonen av oppdrettslaks. I tillegg til den betydelige verdiskapingen knyttet til produksjon av laks, skaper havbruksnæringen store ringvirkninger i tilknyttede næringer. Næringen har bidratt til å gi distriktene på kysten og deler av innlandet i Trøndelag betydelig vekst og optimisme de siste tiårene.

- Det er grunnlag for å si at havbruksnæringa skal betale grunnrente. De benytter seg av en fellesskapsressurs som er begrenset av konsesjoner, og høster ekstraordinær avkastning ut over normalavkastning, men innføring av grunnrenteskatten må likevel gjøres på en måte som ivaretar forutsigbarhet og trygghet for arbeidsplassene. Fylkestinget ber derfor om at den foreslåtte grunnrenteskatten endres før den blir innført, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik fra Arbeiderpartiet i en pressemelding til Ytringen.

- Fylkestinget i Trøndelag gir i dag klar beskjed om at her må regjeringen se på forslaget på nytt og jeg vil sterkt anbefale at skatteendringen bør forankres i et bredt forlik på Stortinget. Den innretningen som er lagt frem i forslaget må endres og kan rett og slett ikke innføres slik forslaget er lagt fram, sier fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem fra Senterpartiet.

Forslag fra flertallet

Flertallet bestående av Ap, Sp, KrF og V avgir en høringsuttalelse på forslaget til grunnrenteskatt på havbruk som har tydelige forventinger på at innretningen må endres. Fylkestinget ber også om at andre modeller enn den foreslåtte «normpris»-modellen må også vurderes. I påvente av vedtak i Stortinget, kan det beregnede provenyet for 2024 ivaretas gjennom en midlertidig økning av produksjonsavgiften.

- Forslaget fra regjeringen er svært uheldig for Trøndelag. En høringsfrist tre dager etter skatteinnføringen er ikke akseptabelt. Dessuten har forslaget en innretning på prissettingen som oser av mistillit til næringa. Derfor vil jeg takke de to regjeringspartienes representanter her i Trøndelag fylkesting, som går langt i å adressere de store svakhetene i regjeringens forslag. Det er bra at vi klarer å sende et sterkt signal på tvers av politiske skillelinjer i denne veldig viktige saken, sier gruppeleder for Venstre, Tove Eivindsen.

- Havbruksnæringa er svært viktig for Trøndelag med sin aktivitet og med ringvirkningene. KrF mener tidspunkt for innføring, prismodell og grunnfradrag må endres. Slik som ordningen ligger nå, kan ikke KrF støtte den. Med dette innspillet fra Trøndelag gir vi gode og viktige innspill som jeg håper blir vektlagt tungt, sier Karin Bjørkhaug, gruppeleder for KrF.

Ser til Færøyene

Fylkestinget i Trøndelag mener hele normprissystemet er utfordrende. For stor forskjell mellom kontraktspris og normpris kan føre til at næringslivet blir skattlagt for penger de ikke har tjent. Dersom denne modellen skal ligge til grunn må grunnlaget for verdifastsettelse baseres på reelle priser. Fylkestinget i Trøndelag har merket seg at det på Færøyene nyttiggjøres en annen modell for innhenting av grunnrenten. Denne modellen hensyntar produksjonskostnader og variasjoner i pris. Modellen er også implementert på Island. I likhet med høringssvaret fra DnB ber derfor Fylkestinget om at denne modellen også blir utredet og vurdert før oversendelse til Stortinget.

- Jeg vil anbefale regjeringen om å nå gripe invitasjonen fra næringen om å øke produksjonsavgiften midlertidig i 2023 for å ta inn samme sum som beregnet i skattemodellen, i påvente av at de leser høringsinnspillene og forankrer et bredt forlik over blokkene i Stortinget for ny modell. Det beste er samlende løsninger, sier Sandvik.

Å innføre en skatt ingen kjenner innretningen av før høringsfristen har gått ut er uforutsigbart og skaper usikkerhet. I påvente av vedtak i Stortinget, kan det beregnede provenyet for 2024 ivaretas gjennom en midlertidig økning av produksjonsavgiften, slik næringen selv har gitt innspill om.

- En utvikling av produksjonsavgiften til å ivareta skatteprovenyet er min foretrukne modell for grunnrente. Dette mener jeg regjeringen må vurdere videre, sier Hallem.

Havbruksnæringa består i dag både av små og store aktører. Dette gir dynamikk og diversitet i bransjen og for å sikre de minste aktørene må bunnfradraget økes betydelig samtidig som det må legges til rette for at flere typer investeringer blir fradragsberettiget.

På høy tid

Høyres Pål Sæther Eiden mener det er på høy tid at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Trøndelag tar et oppgjør med Vedum og Støres hasardiøse skatteforslag.

- Vi skulle gått enda lengre i kritikken mot regjeringen, men dette var vel så langt Arbeiderpartiet og Senterpartiet her i Trøndelag ville gå. Høyre og Fremskrittspartiet hadde et forslag i saken allerede for 14 dager siden. Her sa vi tydelig nei til forslaget om grunnrenteskatt. Det er positivt at det er hentet mye fra vårt forslag og vi får bare håpe regjeringen nå faktisk tenker å lytte. Dessverre har prosessen så langt gjort oss urolige.

For Høyre er det viktig at næringen som satser langs hele kysten, også har mulighet for innovasjon, investeringer i landanlegg, i sjø, i tillatelser og i marked.

- Investeringer til forskning og utvikling er av stor betydning for å kunne sikre en bærekraftig utvikling av næringen. Jeg tenker at de næringsdrivende vi har langs kysten av Trøndelag best vet hvordan en bør bruke overskuddet næringen skaper. Det blir ingen ting igjen til kysten ved å sende milliarder til Oslo, sier Sæther Eiden.

Høyres forslag

I ni punkter lister Høyre opp hvorfor det ikke bør innføres grunnrenteskatt overhodet.

1. Fylkestinget i Trøndelag er imot innføring av grunnrenteskatt for havbruksnæringa i Norge.

2. Dersom en slik ekstra beskatning likevel blir innført er fylkestinget opptatt av at den samlede skattebelastningen for næringen blir grundig utredet. Det er viktig at man finner en balanse som ikke hemmer vekst og utvikling i næringen, samtidig som næringen bidrar til fellesskapet.

3. Fylkestinget i Trøndelag mener det er viktig at norsk havbruksnæring har konkurransedyktige rammevilkår, modell, innretning og nivå på beskatningen. Løsningene i Norge bør dermed ikke avvike vesentlig fra land vi konkurrerer med.

4. Fylkestinget reagerer sterkt på måten regjeringen legger frem denne skatten på, og ber derfor om at en eventuell innføring av grunnrenteskatt utsettes til 2024. En utsettelse vil sikre en bred og forutsigbar prosess i forkant av endringene, slik det er tradisjon for i Norge.

5. Det er viktig at skattegrunnlag for bedrifter går ut fra faktiske inntekter. Derfor bør man gå bort fra prinsippet om normpris i sin helhet, og isteden bruke faktiske regnskapstall.

6. Bunnfradraget bør minst tredobles, slik at man skjermer de minste bedriftene fra belastningen med denne ekstra skatten.

7. Det bør være et førende prinsipp at utvikling- og investeringskapital skal forvaltes av næringen og ikke av staten.

8. Skatteøkningen, og det totale skattetrykket i Norge kan føre til at de internasjonale oppdrettsaktørene velger å investere og vokse i utlandet. Det er Norge ikke tjent med.

9. Det er viktig at alle investeringer blir fradragsberettiget i sin helhet. Dette for investeringer i landanlegg, i sjø, i tillatelser og i marked. Investeringer til forskning og utvikling er av stor betydning for å kunne sikre en bærekraftig utvikling av næringen. Gjennom slike investeringer sikres bedre fiskevelferd, fiskehelse, reduksjon i energiforbruk og utvikling av nye foringredienser.