Regional plan for vannforvaltning i Trøndelag vannregion
Av Steinar Aspli (Ap), fylkestingsrepresentant
EUs vanndirektiv er et av EUs viktigste og mest omfattende miljødirektiv innen vannforvaltning. Målet med direktivet er å sikre en felles Europeisk vannpolitikk for bærekraftig bruk av vannressurser. Direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen og gjort gjeldende i Norge med Vannforskriften i 2007. Har du hørt om dette? Ikke det nei – du er sikkert ikke alene!
Det er ikke dette temaet som har vekket den største begeistring verken i kommunestyrer eller fylkesting. Vi er godt kjent med at vann er grunnlaget for alt liv. Rent og godt vann er viktig for liv og helse og balansen i naturen, vann skaper trivsel og opplevelser for oss mennesker og ikke minst nå framover er vann en viktig del av klimatiltakene. Et økende antall store flommer viser hvor viktig det er å sørge for at vannforekomstene sikres og tilpasses slike situasjoner.
Vannforvaltningsplanen beskriver hvordan vi ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i en vannregion i et langsiktig perspektiv. Forvaltningen skal sikre at vi oppfyller målet om god økologisk og kjemisk tilstand i tråd med de krav vannforskriften setter. Dette er et langsiktig og kontinuerlig arbeid. Fra pilotprosjektenes start i 2010 til denne plan en som nå ble behandlet i fylkestinget og til neste plan som vil komme i 2027 vil vi hele tiden være underveis. Vi jobber kontinuerlig med å registre, sette i verk og gjennomføre tiltak for at en stadig større del av vannressursen vi forvalter skal nå de miljøtilstander som er mulig å nå gjennom de miljømål som settes.
Planen er forankret i plan- og bygningsloven og blir etter vedtak i fylkestinget godkjent av regjeringen og dermed beslutningsgrunnlag for all forvaltning som kommer i kontakt med vann. Det betyr at denne planen har en svært stor innvirkning på mye av det som skal skje av areal- og utbyggingsplaner og godkjenning av tiltak.
Forholdet til vann og miljømålene i vannforvaltningsplanen del av vurderingsgrunnlaget i saker som fylkeskommunen har til behandling. Dette kan være enkelte frittstående saker eller kommunale planer. På samme måte som klima og folkehelse er overordnede vurderinger i mange sammenhenger er også vannforvaltning en del av grunnlaget.
Selv om det er fylkeskommunen som har ansvaret for utarbeidelse av planen og koordinering av arbeidet er det et bredt partnerskap som står sammen om dette. Kommunene, statlige sektormyndigheter og særlig statsforvalteren har et stort ansvar. Den faglige kompetansen skal legge inn informasjon om vannforekomstene i Vannett, en portal for registrering om tilstand i vannforekomstene. Denne planen blir ikke bedre enn den kunnskapen som blir lagt inn i Vannett og her er det fortsatt store mangler. Endringer i vannkvaliteten i forekomstene på grunn av ulike påvirkninger gjør alt dette til et kontinuerlig arbeid.
Vi har 3700 vannforekomster i Trøndelag. Det sier seg selv at arbeidet med vannforvaltning er et formidabelt, langsiktig og kontinuerlig arbeid. I planen foreslås det1700 tiltak til 980 vannforekomster. Vi er fortsatt på det stadiet at hos 25 prosent av objektene foregår det kunnskapsinnhenting og vurdering av hva som må og kan gjøres for å nå miljømålene.
Noe av det som jeg synes er fint med disse planen er at selv om miljømålene skal være strenge og er juridisk bindende er det forskjellig klassifisering av hvilke miljømål som er naturlig og akseptable, og økonomisk forsvarlig. Samfunnsnytten skal stå i forhold til miljømålet slik at utnyttelse av naturressursen skal være mulig.
Dette kommer ofte til syne i de vassdragene som har kraftproduksjon, men det kan bli store kostnader og redusert produksjon som konsekvens av mange tiltak. Tiltak koster og av de tiltakene i denne planen som nå er vedtatt er estimert til underkant av 2 mrd. og 36 mill. i driftskostnader.
Selv om mange sikkert synes dette er en teoretisk plan som det ikke er grunn til å hefte seg så mye med så ser vi at når tiltakene blir praktiske og nyttige for folk og lokalsamfunn er det stadig flere som ser nytten av å sette i gang tiltak. De beste eksemplene på dette er åpning av elveløp som er lukket i forbindelse med tidligere nydyrking og sørge for at ødelagte terskler for oppgang av fisk blir restaurert. Selv om det er forskjellige aktører og forskjellige finansieringsordninger er det ikke i tvil om at finansiering er en utfordring for å nå mange av målene i plan perioden.
I de ti vannområdene i Trøndelag har kommunene ansatt koordinatorer som er pådrivere for å få gjennomført prosjektene, registrere miljøtilstander og spre informasjon om vannforvaltningsarbeidet. Finansieringen er et spleiselag mellom kommunene og staten der også fylkeskommunen var med inntil 2020. Koordinatorene har en svært viktig funksjon i dette arbeidet, men kommunene har i høringsinnspillene og møtet i vannregionutvalget gitt uttrykk for at situasjon er uholdbar med deltidsstillinger som gjør det vanskelig å beholde ansatte. Vi er derfor utfordret på å se på muligheten for større bidrag til finansiering. Senterpartiet har derfor foreslått at fylkesdirektøren legger fram en sak som ser på koordinering og organisering av tjenesten mellom vannområdene slik at det vil bli mulig å få til flere hele stillinger. Sammen med staten må vi også se på en mer forutsigbar og robust finansiering slik at vi skaper forutsigbarhet for disse stillingene.
Vann er viktig. Rent og godt vann er viktig for oss alle, og vi har alle et felles ansvar for å ta vare på felles ressurser. Derfor er vanndirektivet og vannforvaltningsplanen med sine tiltak og aktiviteter en viktig del av vår felles forvaltning – til beste for fellesskapet.