Kronikk:
Positiv utvikling i tilbudet til personer med demenssykdom i Trøndelag
Av: Seniorrådgiver Kenneth Ledang, Statsforvalteren i Trøndelag
Som del av Demensplan 2025, gjennomførte Helsedirektoratet i oktober 2022 en nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demenssykdom. Av Trøndelags 38 kommuner deltok 33 av disse i kartleggingen. Prosentene som oppgis i følgende oversikt, tar utgangspunkt i besvarelsene fra kommunene som deltok (Statusrapport demens).
Tilsvarende nasjonale kartlegginger har vært gjennomført hvert fjerde år fra 1996, og dette er den åttende i rekken. I tillegg gjennomførte statsforvalteren i Trøndelag en egeninitiert kartlegging av status på demensområdet i kommunene i Trøndelag i 2020, hvor vi mottok 100% besvarelse.
Målet med kartleggingsundersøkelsene har vært å få oversikt over det tilrettelagte tjenestetilbudet til personer med demenssykdom i kommunene. Det er sentralt å få informasjon om hvor langt arbeidet med å tilrettelegge tjenestetilbudene til personer med demenssykdom har kommet i kommunene, for å gi en pekepinn på behov for videre satsning.
Dagaktivitetstilbud tilpasset personer med demens sykdom
I 2020 fikk kommunene en lovfestet plikt til å kunne tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demenssykdom. I Demensplan 2025 påpekes det at generelle dagaktivitetstilbud til eldre ofte ikke vil møte behovene til personer med demens, og at det derfor er viktig at dagaktivitetstilbud til personer med demens er spesielt tilrettelagt for målgruppen.
I den nasjonale kartleggingen fra 2022 svarer 88% av kommune i Trøndelag at de har dagaktivitetstilbud spesielt tilegnet og tilrettelagt for personer med demenssykdom (Landet 90,2%). At 4 kommuner svarer at de ikke har spesielt tilegnet og tilrettelagte dagtilbud for brukergruppen, betyr nødvendigvis ikke at de mangler aktivitetstilbud for personer med demenssykdom, men at de for eksempel har valgt å organisere aktivitetstilbud sammen med andre brukergrupper.
Kommunalt planverk og informasjon
For å sikre langsiktig og helhetlig planlegging av tjenestetilbud, lokalsamfunn og omgivelser, har Demensplan 2025 som mål at demensutfordringene settes på dagsordenen i kommunenes ordinære planarbeid.
Kommunene i Trøndelag har i stor grad omtalt tjenester til personer med demenssykdom i sitt planverk. Vi ser den samme positive utviklingen når det gjelder kommunenes skriftlige informasjon til sine innbyggere om demens, tilgjengelige tjenestetilbud til personer med demens og deres pårørende. Kun 2 av i alt 33 kommuner svarer at de ikke har nevnt demens spesielt i sitt planverk.
Personsentrert omsorg
Det er fortsatt et betydelig forbedringspotensial når det gjelder å utarbeide rutiner for opplæring og innføring av arbeidsmetoder for personsentrert omsorg og miljøbehandling. Nasjonal faglig retningslinje for demens slår fast at helseinstitusjoner skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenester er personsentrerte.
Tjenestetilbudet til personer med demenssykdom skal bygge på prinsippene om personsentrert omsorg, og det er et krav at tjenester som ytes, er personsentrerte. Personsentrert omsorg handler først og fremst om å møte hver enkelt person med demens som et unikt individ. I personsentrert omsorg er fokuset på personen, ikke bare demenssykdommen.
Kun 24% av kommunene svarer at de har rutiner for opplæring og innføring av arbeidsmetoder for personsentrert omsorg og miljøbehandling (Landet 37,6%). Her ligger et betydelig rom for forbedring.
Retten til koordinator og Individuell plan
Det er et sentralt tiltak i Demensplan 2025 å bidra til å sikre at personer med demenssykdom som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, får tilbud om koordinator og individuell plan (IP). Kommunen skal ha rutiner for mottak og behandling av henvendelser om individuell plan og koordinator.
Brukere av helsetjenesten som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. 55 % av kommunene svarer at de har rutiner/prosedyrer når det gjelder å tilby individuell plan (Landet 53,2%). 51% av kommunene svarer at de har rutiner/prosedyrer når det gjelder å tilby koordinator (Landet 56%).
Resultatet må sies å være overraskende lavt, tatt i betraktning at retten til koordinator og individuell plan har vært lovfestet i helse- og omsorgslovgivningen i mange år allerede. Her forventes et betydelig forbedringspotensial ovenfor personer med demenssykdom.
Oppfølging etter at diagnose er satt
I Demensplan 2025 blir tiden etter at demensdiagnosen er stilt, trukket frem som en utfordring. I statsforvalterens kartlegging fra 2020 svarte kun 36% av kommunene i Trøndelag at de hadde rutiner for samarbeid med fastlege etter at diagnose var satt. Dette betød at mange som nylig var blitt diagnostisert, ikke ble fanget opp og dermed ikke fikk noen organisert oppfølging. Dette var det største «sviktområdet» statsforvalteren avdekte i sin kartleggingsundersøkelse i 2020.
I den nasjonale kartleggingen fra 2022 svarer 73% av kommunene at de nå har etablert slike rutiner. Dette betyr at det har skjedd en vesentlig forbedring på dette området mellom 2020 og 2022.
Kartlegging av pårørendes belastning
Pårørende til personer med demenssykdom skal motta tilrettelagt informasjon og oppfølging, slik det framkommer av helselovgivningen. Det er de tjenestene som yter helse- og omsorgstjenester som skal gi tilrettelagt informasjon og oppfølging. Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte, blant annet i form av opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad. Å kartlegge pårørendes behov og situasjon blir derfor særdeles viktig. I kartleggingen fra 2022 er det kun en kommune som svarer at de ikke har noen systematikk for å kartlegge pårørendes belastning.
Tilrettelagte botilbud
I Nasjonal faglig retningslinje for demens skal kommunene tilby tilpasset heldøgns botilbud til personer med demenssykdom. Kommunen skal ha botilbud som er utformet slik at personer med demenssykdom med behov for heldøgns omsorgstjenester, får tilpassede fysiske omgivelser som gir mulighet for struktur, aktivitet, stimulering og kognitiv støtte. Botilbudet skal ivareta behovet for trygghet og i størst mulig grad autonomi og selvstendighet i dagliglivets aktiviteter. Botilbudene skal også legges til rette for pårørendes besøk og deltakelse.
Kun to trønderske kommuner rapporterer at de ikke har sykehjem med egen enhet spesielt tilrettelagt for personer med demenssykdom. Det er til dels stor variasjon mellom kommunene når det gjelder forholdet mellom antall innbyggere og antall disponible plasser i enhet(er) spesielt tilrettelagt for personer med demens sykdom. Det var totalt 1 666 plasser totalt sett i trønderske sykehjem som var spesielt tilrettelagt for personer med demens sykdom pr. 01.10.22.
Kartlegging av tilrettelagte tilbud til personer med demenssykdom i Trøndelag viser en klar positiv trend. Resultatene fra helsedirektoratets siste nasjonale kartlegging i 2022 sammenholdt med statsforvalterens egeninitierte kartlegging fra 2020 viser en positiv utvikling på de fleste områdene. Det er fortsatt områder hvor det er et forbedringspotensial og statsforvalteren er godt kjent med at det jobbes kontinuerlig med å styrke innsatsen på disse områdene.
Sentrale referanser
1. Helse- og omsorgsdepartementet. Demensplan 2025, I-1205 B; 2020.
2. Nasjonalt senter for aldring og helse. Demenskartet.no. https://demenskartet.no/
3. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om demens; 2017. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens
4. Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens 2022 - Helsedirektoratet