I sommer hadde jeg gleden av å få prøve meg som campingvognbeboer for et par uker. Og jo da, det gikk overraskenede bra. Fjorårets telttur gikk også faktisk veldig fint til tross for min skepsis. Kunne man overleve en natt i telt på en svensk campinplass? Tanken om svenske knivdesperadoer som dukket opp på campingen, fant fram til vårt telt og slo seg gjennom teltduken dukket raskt opp. Og var det nok oksygen til fem inne i den lille kåken? Jeg minnes godt da jeg bråvåknet første natt og kikket bort på seksåringen som så veldig blek ut. I full panikk var det da å rope på ham og sørge for at stakkaren som sov sin søteste søvn våknet - intetanende om dramaet som utspant seg i soveposen ved siden av seg.
Jeg har også minner fra en annen ferie da vi på tur til Danmark tok inn på et motell i Larvik som hørtes veldig fint ut da det ble bestilt rom på nett. Men da vi kom inn og fikk se istykkerslåtte dører og kulehull i veggen, samtidig som vi passerte det som nok var en narkoman med en rottweiler i naborommet var vi nok litt skeptisk hele gjengen. Dette skulle bli en natt med ekstremt lite søvn, for det var selvfølgelig for sent på kvelden til å finne noe annet. Det hjalp heller ikke på nattesøvnen da vi googlet og fant ut at her hadde det både skjedd drap og litt av hvert annet. Den natten hadde jeg det travelt med å hysje på ungene for ikke å vekke oppmerksomhet. På morgenen snek vi oss stille ut og kom oss avgårde.
Nei, da er det bedre å ha huset med seg. Da vet man hva man har.
