NTE har allerede solgt store deler av Ytre Vikna 2.0 til utlandet.

Nyheten er mildt sagt oppsiktsvekkende. Det har vært ganske stille rundt Ytre Vikna 2.0 siden kommunestyret vedtok å si ja til konsekvensutredning av det som skal bli et nytt, mye større vindkraftverk på Ytre Vikna. Det betyr ikke at utbygger ikke jobber. Tvert imot er det i disse periodene det jobbes hardest.

Det var mye snakk om eierskap før vedtaket. NTE beroliget i formannskapsmøter, møter med næringslivet, i folkemøter og i avisinnlegg. -Vi eier og skal eie selv, var gjennomgangstonen. Ingen grunn til bekymring for salg altså. NTE nyter såpass tillit at man stoler på at det de sier er sannferdig. Overraskelsen er derfor stor når det nå viser seg at NTE har ført alle bak lyset frem mot kommunestyrets beslutning.

NTE har allerede solgt nesten halvparten av et Ytre Vikna 2.0, før konsekvensutredningen er påbegynt, til selskapene Aneo og Stadtwerke München. Ytre Vikna 1 på Dalafjellet, ble som kjent solgt til de samme selskapene for flere år siden. NTE har intet eierskap der. Det var organisert slik at det ble opprettet et felles selskap, Sarepta, som stod for utbyggingen. Etter utbyggingen solgte NTE ut sin eierandel til de nevnte selskapene. Det samme gjelder kraftverket på Hundhammerfjellet, og flere andre vindkraftverk i Trøndelag. Nå er de samme selskapene i ferd med å opprette et nytt felles selskap, etter samme modell som tidligere, som skal stå for utbyggingen.

NTE skal foreløpig ha majoritet, etter sigende for «å sikre gode prosesser». Etter hva vi erfarer så har NTE inngått avtaler om salg av rettghetene til den gamle konsesjonen til Ytre Vikna 2, og er dermed bundet opp til disse avtalene. Planen har altså aldri vært å eie kraftverket selv, stikk i strid med uttalelser før det viktige kommunestyrevedtaket. Som nevnt ble Ytre Vikna 1 og Hundhammerfjellet med flere, solgt i sin helhet, og det vil ikke overraske om avtalen var den samme for Ytre Vikna 2. Et fremmed eierskap ville imidlertid ikke vært spiselig hverken for lokalsamfunnet eller lokalpolitikerne, derfor er det NTE som styrer prosessen frem til utbyggingen. I klartekst betyr dette at Aneo og Stadtwerke München allerede er storeiere av Ytre Vikna 2.0 allerede før konsekvensutredningen har startet. Siden disse avtalene ble inngått for flere år siden var NTE kjent med dette i prosessen frem mot kommunestyrets beslutning om ja til konsekvensutredning. Likevel har de unnlatt å informere om dette, selv på direkte spørsmål, vel vitende om at dette har vært et vesentlig ankepunkt mot planene.

Strategien som benyttes for å dempe lokal motstand mot vindkraftutbyggingen på Ytre Vikna, er den samme som andre steder som er aktuelle for utbygging av vindkraft. Prosjektet selges inn som et lokalt klimaprosjekt med store lokale ringvirkninger. Kraften skal brukes til lokal næringsutvikling. Hos oss i form av hydrogenproduksjon. Dette hydrogenet skal i sin tur grønnvaske en lokal næring som har betydelige miljø- og klimautfordringer. Dette er en velbrukt strategi for å redusere motstanden. Leser man forskning på hvordan man kan redusere motstanden mot vindkraft, så ser man at Ytre Vikna 2.0/Kråkøya-koblingen er nærmest en blåkopi av den teoretiske modellen til Jikiun for å redusere motstand (Jikiun, S. P., et al. (2023). "Saved by hydrogen? The public acceptance of onshore wind in Norway - ScienceDirect" Journal of cleaner produc????on 408: 136956).

Hydrogenproduksjonen er altså et middel for å få gjennomført vindkraftutbygging, ikke motsatt, slik NTE liker å fremstille det.

Når man nå vet hvem som eier prosjektet kan man spørre seg følgende: Er Stadtwerke München med på dette på grunn av lokalt engasjement for næringsutvikling i Nærøysund? Gjør Stadtwerke München store investeringer i et prosjekt hvis lokale politikere kan si nei etterpå? Stadtwerke München har som uttalt strategi å produsere like mye fornybar energi som forbruket i hele München-regionen. Siden det ikke er mulig å produsere all denne energien i deres region, benytter de partnere andre steder i Europa (https://www.swm.de/energiewende/oekostrom-erzeugung).

Energien Stadtwerke München produserer i Norge går altså inn i deres regionale klima-regnskap, og kan dermed ikke inngå i regnskapet som skal gjøre hydrogen fra Kråkøya grønt. Dette er selvfølgelig bare en skrivebordsøvelse - strøm er strøm. Men ikke en gang vindkraft fra Ytre Vikna kan brukes flere ganger, så det er åpenbart at energi-produksjonen ikke kan inngå i flere regnskap.

NTE kommer garantert til å svare at de har ambisjoner om å eie majoriteten av kraftverket også etter utbyggingen og at de har ambisjoner om å realisere hydrogenfabrikken. De har fått 350 millioner skattekroner for å utvikle prosjektet, så det kommer nok et pilotanlegg for hydrogen. Men når NTE skal finansiere luftslottet selv, får kanskje pipa en annen lyd. Da har de allerede fått det som er lønnsomt; vindkraftverket.