I skrivende stund er påska på hell. Kun timer igjen til hverdagen griper tak i oss og vi er i vanlig gjenge. Men i likhet med at påska 2020 ble annerledes for veldig mange av oss, er nok hverdagen som venter oss fremdeles annerledes en tid framover. Jeg håper at dere har klart å koble ut verden en del i påska, at dere har klart å fokusere på de nærmeste og hatt det trivelig sammen med de som betyr mest for dere.
I denne ukas MOT-spalte vil jeg ta dere med inn i klasserommet, nærmere bestemt til et MOT-besøk på 10. trinn for en del år siden. Jeg er så heldig å ha fått holde på med MOT i 10 år nå og det har blitt en del besøk disse årene. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg husker alle like godt, men med hånden på hjertet kan jeg si at jeg husker veldig mange besøk og det er veldig mange opplevelser som for alltid vil sitte igjen i hjertet og hodet.
Dagens tekst er kanskje basert på flere besøk, men essensen er hentet fra 10.trinn sitt første besøk og tema er tilhørighet. Jeg synes det er passende å si litt om tilhørighet i disse tider når verden står på hodet og mange rundt omkring, ikke bare Norge og Europa, men i hele verden, er i ferd med å miste litt, deler eller hele fotfestet.
