Min veg mot skytternes norgesmesterskap

Ja, du leste riktig. Jeg, som knapt har tatt i et gevær før skal delta i skytternes norgesmesterskap - Landsskytterstevne innendørs om bare et par måneder. I et overmodig øyeblikk sa jeg ja til å melde meg på i det gode selskap. Men hvordan skulle det gå seg til da?

En gruppe med skyttermammaer hev seg med på nyvinningen i Kolvereid skytterlag – dameskyting nylig. Du skal ikke skyte på damer riktignok, men det er damer som skyter. Vi har supre læremestre i superveteranene i Kolvereid skytterlag, Else Restad og Snorre Rolandsen. De lærer oss opp etter alle skytterkunstens regler, og litt etter litt faller ting på plass. Og det er ikke bare en ting man må huske på. Den stive jakka skal på. Reima skal være riktig og kobles rett til geværet. Den skal være passe stram, magasin skal lades og settes på plass,. Så er det å finne riktig liggestilling da og prøve å unngå å puste mens man sikter seg inn på den bitte bitte lille prikken der framme.Så skal det skytes - fem skudd av gangen og skrus og justeres hvis skuddene ser ut til å havne på ville veier.

Egentlig er jeg skuddredd, men det er utrolig hva man klarer å venne seg til. Men jeg blir nok aldri noen grovkaliberskytter, tror jeg. Jeg tror jeg ville havnet i bakveggen på grunn av rekylen og blitt innlagt med hørselskader med de smellene der. Ihvertfall er det fare for at skuddene hadde havnet i en måke i stedet for i bllinken. Nei, jeg vil nok holde meg til 22-kaliber.