Senterpartiet er stolt av norsk lakseoppdrett. Vi ønsker videre vekst og utvikling i næringen og i lokalsamfunnene langs kysten fra Agder i sør til Finnmark i nord. Oppdrett er ei næring som har bidratt sterkt til å sikre både arbeidsplasser, verdiskaping og bosetting langs kysten. En av grunnene til dette er at vi har hatt lokalt eierskap og et mangfold av selskaper. Senterpartiet vil også for framtiden ha ei næring med mest mulig lokalt og nasjonalt eierskap.

Senterpartiet er også stolt av den norske tradisjonen der næringer som bruker våre felles naturressurser skal betale en del av denne verdien tilbake til fellesskapet. Derfor ønsker vi å innføre en grunnrenteskatt på oppdrett slik vi allerede har på kraft og olje. Det er bred oppslutning om at næringen skal betale mer i skatt, og nå går diskusjonen på hvordan skatten skal utformes.

Regjeringen har vært opptatt av å utforme skatten etter norsk skattetradisjon og på en måte som styrker mangfoldet norsk oppdrettsnæring. I dag er det slik at de fem største selskapene sitter på om lag 60 % av produksjonsrettighetene. Det utenlandske eierskapet i disse 5 største selskapene er på om lag 50 %.

Vi har derfor foreslått en skatt som gir et bunnfradrag på 70 millioner kroner til hvert selskap. Tjener du mindre enn 70 millioner kroner et år, så betaler du ikke grunnrenteskatt. Det har vært helt avgjørende for Senterpartiet at ingen skal måtte betale grunnrenteskatt i dårlige år eller i år selskapet går med underskudd. Samtidig har vi ønsket en skatt som ikke går ut over investeringene.

Det er overraskende at Høyre heller vil ha en avgift etter Færøysk modell, som ikke tar hensyn til forskjellen mellom store og små selskaper og heller ikke er avhengig av overskudd. Å sende ei stor skatteregning til bedrifter som går med underskudd, slik Høyre vil, er en dårlig ide.

Et siste viktig element for oss i denne saken er at lokalsamfunnene som har oppdrett skal sitte igjen med mer av verdiskapingen. Her har vi lyttet til våre ordførere og lokalpartier i høringsrunden, og økt inntektene som går til vertskommunene.

Norge har store utgifter knyttet til blant annet krigen i Ukraina. Samtidig som vi skal bekjempe både økt prisstigning og økte renter med å holde oljepengebruken lav. I en slik situasjon trenger vi å finansiere fellesskapets utgifter til beredskap og sikkerhet. Vi har valgt å gjøre det uten å øke skattene for folk flest.