- Ingenskam å snu, herr Settenøy

Overskrift viser til gode, gamle fjellvettregler og assosieres mest med påske. Men: Foruten det metaforiske, kan det også bokstavelig brukes med henhold til noe av Nærøysunds politikk for tida. Da tenker jeg på det fatale vedtaket som ble gjort den 19. mars i Utvalget for Næring og Natur.

Ekteparet som bor på Nubdalseng gård, og kom flyttende fra Tyskland for flere år siden, får avslag på sin søknad om å gjøre om et fritidshus på gården til primærbolig. Denne avgjørelsen har skapt sterke reaksjoner hos mange av oss. Den innsatsen Almut og Michael har lagt ned på gården, har vakt stor beundring. Gården har blitt et aktivum i kommunen. Der de har drevet med økologisk jordbruk og salg av unike produkter. De har bidratt til lokalsamfunnet på en fremragende måte. Samt vært særdeles gode ambassadører for kommunen.

I saksframlegget vektlegges det at areal- og samfunnsplanlegging skjer gjennom en demokratisk prosess. Hvilket demokrati siktes det da til? Faktum er at dette vedtaket er i strid med den Samfunnsplanen som er vedtatt i kommunen. Som sier at en må ta hele kommunen i bruk, og også ivareta utvikling i grendene.

På Frp's landsmøte stod nettopp varaordfører Settenøy og uttalte seg om arealforvaltning. "Vi må ha en ja-holdning til arealforvaltning," hevdet han. Vedkommende er leder for det utvalget som er nevnt. For noen av oss er det en viss dissonans i denne uttalelsen, når en tenker på hva han og utvalget besluttet.

Personlig har jeg flerfoldige år bak meg som folkevalgt. Og da er det lett å bli litt sånn: "Alt var mye bedre før". Dog må det være legitimt å vurdere sin samtid. Synes jeg ser en tendens til at det vanskelig tillates bosetting utenom aksen Kolvereid-Rørvik. Og veldig synliggjort gjennom nevnte vedtak. Jeg har lest saksutredninga. Det er mildt sagt med stor undring jeg la merke til en viss argumentasjon for avslaget: At kommunen frykter at det bosetter seg mennesker hvor kommunen må tilby noen tjenester...

Ellers er det paradoksalt at det nå i kommunen bygges fritidsboliger store som palass, store boligkomplekser helt nede i fjæresteinene, store næringsarealer sprenges til grus som endrer landskap for alltid. - Men at et ektepar vil bosette seg og gjenbruke et hus, blir plutselig veldig vanskelig.

Forstå det den som vil. Men heldigvis er det nytt kommunevalg om litt over to år.