Det er valgår og partiene har kjempet for sine beste saker. De sakene som får mest plass er de sakene som handler om skatt, heltidsstillinger, de som dropper ut av skole, vei, klima, ja saker som alle har en mening om hvordan de skal løses til det bedre. Og fokus trenger disse sakene, for det er viktige saker.

Partiene nøler heller ikke med å fremme sine løsninger på disse sakene. Noe som også er viktig, for løsninger trenger vi.

Problemet er at partiene ikke ser sammenhengene. Så i den anledning har jeg skrevet tre eksempler som viser hvor viktig det er å innse at alt har en sammenheng.

Eksempel 1. Det spiller ingen rolle hvor mye seksere en elev på videregående har, hvis en føler at livet er så vondt at en ikke orker mer. Karakterene gjør det mulig for å få den utdanningen en drømmer om, men den dårlige psykiske helsen setter en stopper for det. Og med få helsesøstre og lang ventetid på hjelp, så er det vanskelig å få til å fullføre skole.

Eksempel 2. Handler om en alenemor som ikke sover om natten, for jobb stillingen hennes er på 23% og hun er våken hele natten, for å regne ut hvordan pengene skal brukes denne måneden, så hun er sikret at ungene får mat. Og jeg tror nok de fleste kan tenke seg til at det å ha et slikt over lengre tid, kan føre med seg dårligere psykisk helse. Og hjelp fra psykolog kan hun ikke uansett få, for hun har ikke råd.

Og dette er summen av de 23%

Eksempel 3. Eleven med kun seksere som karakter, har droppet ut av skolen fordi han sliter mye med psyken. Selve skolen kunne ikke hjelpe til så mye på det området, for helsesøsteren er der sjelden og de har ingen andre fagpersoner på det området. Dps har en lang ventetid før du kommer inn til første time. Dessverre så kan ikke eleven gå til privat psykolog, for moren hans er alene og har en jobb stilling på kun 23%. Så hun har ikke råd til å betale det.

Det som da skjer med mor og sønn er at deres liv er så vanskelig for dem, at sønnen finner fellesskap og rømningsvei med å begynne på narkotika. Mor blir deprimert og har mer enn nok med seg selv. Har lite energi til å ta vare på sønnen. Og har hvert fall ikke sjans til å følge de rådene og tiltakene som regjeringenønsker en skal gjøre for å redde klima.

Som dere leste så inneholdte eksemplene temaer som dropp ut av skolen, lang ventetid på å få hjelp, heltidsstillinger, økonomi og klima. Men det var et tema som kom igjen i alle eksemplene, og det var psykisk helse.

Og det er fordi at jeg vil poengter hvorfor prioritering av psykisk helse er så viktig. Jeg tenker det at de tre eksemplene som jeg har skrevet her, er med på å poengtere at psykisk helse må inn i alle saker som skal diskuteres, bestemmes og gjennomføres. For det er lite nyttig at regjering eller kommunestyre kommer med bestemmelser eller tiltak/råd som innbyggerne skal følge, når mange av innbyggerne har en såpass dårlig psyke at det er hverken energi eller kapasitet til å følge disse bestemmelsene.