Åpent brev til Leka Kommune, ordfører, kommunestyre og ledelse:
Høring om nytt helsetun
Av Inge Nilsen (81 år), mulig fremtidig bruker av helsetjenester, og leder av eldrerådet frem til 2019.
I min tid, og også før den tid, i eldrerådet var vi på jakt etter en sentral tomt for omsorgsboliger. Tomten ble tatt i bruk til flyktningeboliger og vi hadde fortsatt ikke omsorgsboliger da jeg trakk meg ved valget i 2019.
I 2019 fikk vi nytt kommunestyre, nytt eldreråd og ny ordfører som har vært i Oslo og sett flotte signalbygg, og det ville hun ha også på Leka. Konsulenter ble innleid for å se hva som var galt med sykestua og helsesentret og finne en årsak til å bygge nytt. Etter fire år har vi fortsatt ikke omsorgsboliger. Men fokuset er snudd, nå heter det boliger med heldøgns omsorg. Da sier det seg selv at Leka ikke har råd til to steder med heldøgns omsorg, så det må være nært og helst integrert med sykestua. Fra debatten den gang: PLO ville ta i bruk legekontoret til tre omsorgsleiligheter, hyblene kunne ikke brukes for en kunne ikke lage mat og sove på samme rom.
Så vidt jeg kan se av de nye tegningene er det bare single rom som omsorgsleiligheter. Er kravene forandret? Den store forskjellen på sykehjemsplass og omsorgsleilighet er at en trekker en viss prosent del fra pensjonen på sykehjem. Og at en må betale det det koster for omsorg om det blir mer en pensjonen. Stjørdal og Levanger som satser mye på omsorgsboliger, det er vel at det blir billigere for kommunen. I omsorgsboliger er det også opplagt til eget kosthold om en ønsker det. TV og møblering er også for egen regning.
Hva med den gamle bygningsmassen. Konsulentene tjener lite på at den blir tatt i bruk, og veldig dyrt for kommunen om den skal vedlikeholdes og ikke brukes. Elisabeth har antydet at de kan selges til private, men at kommunen vil holde en hand på rattet om hva det skal brukes til. Om det blir gitt bort gratis vil de forlange tilskudd om kommunen skal bestemme.
Og tjener de ikke penger, blir det nedlagt.
Om dette prosjektet ikke lar seg stoppe, kunne det være mulig å dele det opp.
1. Bygg ny sykestue med 12 til 15 rom +/- i nærheten av den gamle sykestua, ved Øvre Husby vei 6. Trapp og heisetårn ved søppelbua, overbygd bru og svalgang til gamle sykestue. Området nord for heistårnet planeres og gjøres klar for videre utbygging slik at sprenging ikke skal bli nødvendig senere. Når denne sykestua er ferdig, trilles beboerne over brua til ny sykestue.
2. Gamle sykestua bygges om til omsorgsboliger ved å slå sammen 2 og 2 rom og i midten blir det Kafe/ kantine for beboerne og nærboende gamle eller andre som vil kjøpe mat. Beboerne vil om ønskelig kjøpe «all inclusive».
3. Hyblene rives og det bygges en brannsikker garasje for hjemmesykepleien og legen. Behold korridoren til fysioterapeut.
Med fem omsorgsleiligheter er det til sammen 20 rom/leiligheter. Eldste sykestue er fortsatt ikke revet om det skulle bli en epidemi i byggeperioden.
Kommentarer til tegninger og utkast. Tegninger i A3 utskrevet i A4 uten noen mål på tegningene er vanskelig å forholde seg til. Tilsynelatende er korridorene smalere enn de som var for smale på gamle sykestua. De fleste beboerrommene er vendt mot nord, der vil de ikke kunne se solen annet enn på sommernatten.
Skjermet avdeling ser ut som et dårlig fengsel. Er de ikke sinnsyke før, må de bli det der. En vinkelkorridor som gjør det umulig å se betjeninga eller vaktrommet. Betjeningen kan muligens se det på kamera, men det hjelper ikke pasientene som trenger å se folk. Det bør være fri sikt fra vaktrommet gjennom hele korridoren. Dessverre er det like dårlig på dementavdelingen på gamle sykestua, men vi behøver ikke gjøre samme tabben en gang til.
Skal det være skilledører i korridoren, bør de være gjennomsiktige. Demente trenger sosial kontakt, varme fra mennesker og sola, en myk hånd eller kinn, musikk med kjente rytmer fra ungdomstiden og mye mer. Blir de innestengt blir de nervøse og urolige. Korridoren for dementavdelingen bør ende ved vaktrommet. Det øker sikkerheten for pasienter og betjening.
Den gamle bygningsmassen: Den gamle delen av sykestua kan være trimrom for beboerne, biljardrom, konferanserom, boblebad og/eller kontorer mm. Beboerne må betale for fellesrom. Jeg sponser gjerne 100.000 til boblebad om kommunen holder rom. Kanskje andre vil sponse tredemølle, sykkel eller romaskin.
Hjemmesykepleien flytter til gamle vaktrommet. De skal ha ansvaret for omsorgsboligene.
Legekontoret forblir der det er inntil videre. Det gjelder også tannklinikk, fysioterapeut, kjøkken og vaskeri.
Det er tegnet en vei gjennom generatorhuset; skal det også rives? Det blir en stor ekstrakostnad.
Min bekymring er kostnadene, det vil på ingen måte holde med 140 millioner om prosjektet blir bygget som planlagt og det er vanskelig å stoppe halvveis. Kommunen havner på Robek, pleiere blir sagt opp. Det blir aldri så moderne at en ikke trenger pleiere.
På tegningene ser vi at dementavdelingen er plassert i en blindkorridor uten kontakt med vaktrommet eller betjening. Håper ingen havner der.
De nye omsorgsboligene er ikke boliger, men små enkle rom. Det var ikke det vi var på jakt etter.
Hva skal vi med 3-4 nye byggefelt. Har kommunen etterspurt det, skal kommunen belastes for det? Konsulentene sier Lekas befolkning blir eldre. De største fødselstallene var på 40 tallet, vi passerer nå 80 år og vil forsvinne etter hvert. De flykningene som er kommet hit blir neppe gamle her. Det er også på tide å se på skolen. Blir ikke den renovert kan det bli dårlig med tilveksten.