Hans Ivar Ellingsen til minne

Noen mennesker etterlater seg et liv der det spirer glede og takknemlighet. Dette er følelser jeg har kjent på etter at jeg fikk meldingen om at Hans Ivar var død. Sorgen over at en god venn er borte har fylt tankene mine hver eneste dag – men den har blandet seg med tusen lyse minner og takknemlighet over alt vi har fått delt gjennom nesten 40 år.

Hans Ivar var organist i Hammerfest før han i 1981 søkte stillingen som organist i Kolvereid prestegjeld. Da jeg sjekket referansene til denne mannen fra nord, fikk jeg et tydelig svar: «Han er en kjempekar!» Det var en god beskrivelse. På sin åpne og positive væremåte vant han seg venner overalt der han kom, og han var aldri redd for å gjøre det «lille ekstra» som skulle til for å møte de behov som oppsto. Han var seg selv, både med sin humor og dialekt.

Hvor mange oppdrag vi hadde i lag som prest og organist har jeg ikke tall på, for turene til Foldereid og Salsbruket ble mange både i glede og sorg. Underveis kunne vi løse vi mange verdensproblemer, men vi fungerte også som mentorer for hverandre. Mer enn en gang ble han sjelesørger som kunne gi meg oppmuntring etter en tung begravelse. Båtturen med Einar Finnestrand sin «Sjøfuglen» til gudstjenestene på Lund står i en særstilling; da var gjerne familiene våre med. For vi ble mer enn bare kollegaer ute på oppdrag. Vi ble venner som delte liv og hverdag sammen. Begge familiene var innflyttere i bygda, og vi fikk et vennskap som ikke visnet da vi flyttet til Kvinesdal i 1995. Det er godt å tenke på at det bare er en måneds tid siden sist vi delte felleskap.