Gulrot og pisk for ei framtidsretta havbruksnæring

Rett før påske kom regjeringens etterlengtede havbruksmelding. Her tar vi store grep for å sikre at havbruksnæringa fremdeles skal fortsette å vokse, men på en måte som stimulerer til mindre utslipp, mindre rømming og bedre dyrevelferd.

Havbruksnæringa har siden 2013 vært regulert gjennom trafikklyssystemet. Vi vet i dag at systemet har sine svakheter: Alle selskaper vil i et produksjonsområde bli påvirket av systemets «fargelegging» - uavhengig av hvor godt eller dårlig man gjør det.

Det er med andre ord få gode bedriftsøkonomiske grunner til å investere i ny, mer miljøvennlig teknologi. Du får ikke noen belønning i form av vekst så lenge du befinner deg i et rødt eller gult område. Det får heller ikke konsekvenser dersom du driver dårlig i et område som er fargelagt grønt.

Styrer mot nullvekst

Over 140 kommuner har i dag en eller annen form for oppdrettsvirksomhet. Havbruksnæringa er vår nest største eksportnæring, og sjømaten selges til over 150 land. I fjor ble det satt ny rekord for norsk sjømateksport, med en eksport på 175,4 milliarder kroner. Næringa skaper arbeidsplasser over hele landet, og gir viktige inntektskilder til kommunekassa over Havbruksfondet.

Men dessverre har vi de siste årene har sett at næringa har store miljø- og dyrevelferdsutfordringer. Derfor har vi erkjent at systemet som skal bidra til å regulere næringa, ikke er godt nok.

Systemet bidrar heller ikke til vekst: Kun 3 av 13 produksjonsområder ligger an til å få vekst i framtidige auksjonsrunder. Derfor tar vi nå grep.

Miljøutfordringer og villaks i krise

I havbruksmeldinga lanserer vi tre viktige tiltak i havbruksforvaltningen:

• Vi fjerner justeringen av maksimalt tillatt biomasse (MTB), som sier noe om mengden fisk man kan ha i ei merd samtidig. Denne erstattes i stedet med ei kvote, som settes på bakgrunn av hva naturen faktisk tåler. Dette bidrar til at selskapene selv kan gjøre en vurdering av når det er fornuftig å sette ut og slakte fisk i løpet av en sesong.

• Ved å fjerne mengdebegrensningen stimulerer man også til å belønne de som tar i bruk og investerer i ny og mer miljøvennlig teknologi. På denne måten blir reguleringen av næringa mer treffsikker enn det trafikklyssystemet er i dag.

• Vi innfører en avgift på tapt fisk. Dette fordi lakselusbehandling er en av hovedgrunnene til dårlig dyrevelferd og høy dødelighet hos oppdrettsfisk. Avgiften vil settes lavt i starten. Målet er at fiskevelferden blir så god at de fleste slipper å betale avgiften. Avgiften gjelder også dersom laksen rømmer.

Vi kommer altså både med ei gulrot og en pisk. Selskapene må fremdeles ha en akvakulturtillatelse for et bestemt geografisk område, utslippstillatelse, og alle andre regelverk som er knyttet til at næringa driftes på en forsvarlig måte. Det nye regelverket er ikke et frislipp, men et insentiv. Det skal lønne seg å drive på en bærekraftig og dyrevennlig måte, og det skal bli vanskeligere å drive dårlig.

På den måten kan vi fortsatt sikre vekst i ei viktig næring, som har gode forutsetninger for å fornye og forbedre seg inn i framtida.