Gull er mer enn topplasseringer

Store idrettsprestasjoner er den desidert beste underholdning for meg. Komikere, skuespillere, musiker og billedkunstnere får ha meg unnskyldt. Men betydningen idretten har for helse og miljø i et lokalsamfunn er også viktig. Derfor er det også nødvendig at idrettsaktivitetene er tilgjengelig for alle og at alle har økonomisk mulighet til å delta.

Årets idrettsting gikk av stabelen i helga, og norsk idrett er inne i sin kanskje beste periode noensinne. Vi har verdensstjerner i store idretter som golf, tennis, friidrett, fotball og handball, samtidig som vi fortsatt dominerer vinteridrettene. Ikke minst fordi russerne nå er utestengt. Det er fantastisk godt gjort av en mininasjon med færre innbyggere enn bydeler i de største metropolene internasjonalt.

Samtidig som mange nordmenn gleder seg over sine landsmenns prestasjoner, så gremmes stadig flere av det som blir avdekket i idrettsverdenen. Systematisk doping, korrupsjon, brudd på menneskerettighetene og et nesten uforståelig nivå på kjøp og salg av stjerner. Også norske idrettsledere mistenkes for å være trukket inn i galskapen og kan muligens være fanget i garnet til grådighetskulturen.

Dette er trist, fordi den sunne idrettskulturen har så mye å si for befolkninga over hele landet vårt. Jeg har vært både aktiv selv, trener og hatt tillitsverv i mitt lokale idrettslag. Samtidig har jeg hatt æren av å skrive jubileumsberetninger for laget mitt flere ganger. Første gang da Kolvereid Idrettslag rundet 60 år, og nå er jeg i avslutningen på beretninga for lagets 100-årsjubileum. Dette arbeidet har gitt meg en unik mulighet til å studere hvilken stor betydning det frivillige arbeidet har for identiteten til lokalsamfunnet.

Nå er selvsagt kor, korps, ungdomsklubber, velforeninger og andre frivillige organisasjoner akkurat like viktige. Men det er idretten jeg kjenner best, og aktivitetene favner veldig mange, fra de yngste barna til veteranene. Medlemstallet i idrettslaget vårt har vært oppe i nær 800, det vil si nesten halvparten av innbyggerne i Norges minste by med sine rundt 1700 innbyggere.

Lagets historie viser at det også er fullt mulig å nå toppen både nasjonalt og internasjonalt om du vokser opp i ei bygd ute ved kysten i nord. Friidrettsutøver Mona Holm har ni norgesmesterskap på rad og to kongepokaler i sleggekast. Langrennsløper Ole-Marius Bach har både norgesmesterskap og et VM-gull i U23-klassen, mens friidrettsutøver Hilde Stavik, som også representerte Kolvereid i ungdomsårene, klarte ni NM-gull i perioden 1982 til 1996.

Alle sammen bekrefter de at det går an å nå toppen også fra utkantene. Men samtidig er det viktig med forbilder for de mange som kommer etter. Vi ser jo at det gror både i friidrett og langrenn bak de mer kjente navnene. Det som imidlertid slår meg når jeg arbeider med historia bakover i tid, er hvilken fantastisk kombinasjon det er når topp og bredde går hand-i-hand som her. De beste inspirerer og trekker med seg yngre utøvere i de sunne aktivitetene, og gleden ved mosjon, trening og gjerne frisk luft er utrolig viktige verdier å ta med seg resten av livet.

Lagidretter som handball og fotball er med og skaper patriotisme og stolthet i lokalsamfunnet. Men det aller viktigste for lokalsamfunnet er breddeaktivitetene, når flest mulig vil trene eller mosjonere ute eller inne. Både Nærøy Idrettslag, Rørvik Idrettslag og Kolvereid Idrettslag har store fotballturneringer for de minste, noe som er fantastisk flott. I tillegg er vi velsignet med store trimarrangement som Follalunken og Follarennet.

I samarbeid med lag og foreninger på Rørvik og Kolvereid klarte lokalavisa Ytringen på slutten av 1990-tallet å starte sykkelrittet Den lille styrkeprøven mellom Kolvereid og Rørvik. På det meste syklet godt over 300 barn og voksne mellom de to sentrene i Ytre Namdal. Mange ble inspirert til å trene med sykkel både før og etter selve fellesrittet. Dessverre døde Den lille styrkeprøven bort etter noen år og noen eksperimenteringer, og det er trist. Her burde noen ta grep og få reetablert turrittet.

For folkehelsa og for miljøet er det breddeidretten som teller. Også topplederne innen idretten har satt breddeidretten på dagsordenen, og ikke minst diskutert hvordan alle skal kunne delta, uavhengig av økonomi. Noen kommuner har etablert ordninger med aktivitetskort for barn, og dette er et kjempetiltak. Kortet vil gi familier med svakere økonomi muligheten til å sende barna med på fritidsaktiviteter, og ikke bare idrett.

Jeg vet ikke om noen kommuner her ute tilbyr aktivitetskort. Kanskje er dette en sak som bør kom opp under valgkampen nå?

De fleste av oss trenger mer fysisk aktivitet. Og det er flott om myndighetene legger best mulig til rette for flest mulig.