Robert Aakvik er medlem av den kommunale viltvakta, og denne uka er det han som ansvaret. I går kom inn meldinger om en liten kalv som vanket for seg selv.

Lå i stikkrenna

– At folk ser en elgkalv er ikke så unormalt så vi valgte å ikke gripe inn der og da. Så fikk vi en telefon som gjorde at vi måtte handle. Det var fra en kar som for to dager siden hadde sett en elgku som sto helt inntil veien. Tydelig forstørret. Han stoppet, men kua rikka seg ikke. Da skjønte han at det var noe spesielt og gikk ut av bilen, og da oppdaget han kalven som lå nede i stikkrenna inntil veien, forteller Aakvik.

Mannen hjalp kalven opp av grøfta, men da jobben var gjort og kalven lå på åkerkanten så var kua borte. Folk fulgte med men ingen ku kom tilbake til den lille kalven, og nå begynte klokka å tikke for den lille. Allerede hadde den krysset veien flere ganger og var nært blitt nedkjørt flere ganger.

Artikkelen fortsetter under bildet

Måtte ta et valg

– Vi hadde tre alternativer. Å gjøre ingenting, og dermed ville nok elgen enten fryse ihjel eller tilslutt bli påkjørt. Avlive den, men det vet jeg at jeg ville vært tungt å gjennomføre. Det siste alternativet var å gi kalven muligheten til oppflasking og ett liv hos familieparken i Namsskogan. Vi gikk for det siste, sier den erfarne jegeren.

Aakvik kjenner godt til familieparken gjennom bekjentskaper, og en telefonsamtale senere så var beskjeden kort og håpefull.

– Vi gjør et forsøk.

Liten og tander

Å få kalven med skulle vise seg å ble enklere enn Aakvik trodde.

– Den var veldig kontaktsøkende og kom inn til meg med en gang. Når jeg stakk fingrene bort i munnen så var det sugerefleks der med en gang. Ikke var den tung heller. Veide vel enn 10-12 kilo tenker jeg, så jeg den ble lagt i hundeburet. Det gikk helt fint

Med den spesielle lasten i bilen gikk turen innover til folk og park med lang erfaring med dyr.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Den er liten og sart nå, men til høsten har nok vekten økt til over 100 kilo. Veksten til elgen er bare helt enorm og det på utrolig kort tid. Da er det greit å la fagfolket overta, sier Aakvik.

Et døgn etterpå er han glad for at det gikk som det gikk.

– Vi sto to fra viltvakta der i går å vurderte hva vi skulle gjøre. Å avlive så små dyr det gjør du ikke med et lett hjerte. At vi fikk til denne løsningen gjorde kvelden for oss, og forhåpentligvis livet for elgen.

Går bra akkurat nå

Da Ytringen i dag snakke med Laura Marie Kvendset hos Namskogan familiepark er en av de som har tatt imot Elgolina. Hun kan opplyse at det etter forholdene går bra.

– Den er bare fire dager gammel så det er stor usikkerhet knyttet til om vi lykkes. Mye kan skje, men som sagt så går det bra akkurat nå. Hun virker glad og fornøyd, sier Kvendset.