Dylan runder 80
Mandag 24.mai fyller Bob Dylan (eller Robert Allen Zimmermann som han egentlig heter) 80 år, ikke så rart da at det føles som han alltid har vært her.Gjennom seks tiår har han levert sitt sangbudskap i stadig ny innpakning, og stadig nye ...
Mandag 24.mai fyller Bob Dylan (eller Robert Allen Zimmermann som han egentlig heter) 80 år, ikke så rart da at det føles som han alltid har vært her.
Gjennom seks tiår har han levert sitt sangbudskap i stadig ny innpakning, og stadig nye generasjoner har oppdaget de mange skiftende sidene ved rockens Shakespeare, som han kalles.
– Dylan frigjorde sinnet på samme måte som Elvis Presley frigjorde kroppen, sa Bruce Springsteen da Dylan ble innlemmet i rockens Hall of Fame for en del år tilbake.
Han sprengte fullstendig grensene for hvordan en rockelåt skulle være, både av tekstmessig innhold og lengde. Mens Beatles fortsatt sang om Love me do, leverte Bob 10-minutters fortellinger som minnet mer om poesi enn en tradisjonell pop/rockelåt. Og Dylan var heller ikke redd for å bruke sangene til å påpeke samfunnets urettferdighet der han forsvarte de svake og utstøtte.
De første platene ga han merkelappen protestsanger, noe Dylan aldri likte. Blowin in the wind, The times they are-a- changin og A hard rain's gonna fall hadde et budskap som mange kunne identifisere seg med, og i en alder av 23 var han blitt en hel generasjon sitt talerør. Så da han et år senere plugget inn gitarledningen i høytalerne og skrudde opp volumet var det ikke veldig populært. Det brydde Dylan seg fint lite om, og det har han stort sett heller ikke gjort siden.
Da det elektriske sjokket hadde lagt seg var det countrysangeren vi fikk høre, før han igjen la ut på turneer med fullt band og gjerne også gjesteartister. På slutten av 70-tallet stod Dylan frem som kristen (interessant nok er han jøde), og både låtene og konsertene ble sterkt preget av dette.
Men Dylan stoppet ikke der, han er alltid i endring. Tradisjonelle amerikanske folkesanger, en juleplate, en sang med 45 vers om Titanics sitt forlis og en 17-minutters historietime med mordet på Kennedy som utgangspunkt viser bare litt av spennvidden i Dylan sitt rikholdige arkiv.
Siden midt på 80-tallet har plateinnspillingene gitt den trofaste tilhengerskaren både opp- og nedturer, og spør du fansen vil du få ulike svar på hva som bør trekkes frem. Det er akkurat dette som gjør Dylan så spennende; det er absolutt ikke noen fasit på hvordan han skal tolkes og lyttes til. Det sies også at han er verdens mest covrede artist. Det er ikke Guns`n`Roses som har laga Knockin on heavens door, Adele som skrevet Make you feel my love eller Byrds som først spilte inn Mr. Tambourine man, og slik kunne vi fortsatt. Med nærmere 50 plater på samvittigheten er det mange sanger å ta av, den foreløpig siste plata kom i 2020.
Dylan har omtalt seg selv først og fremst som «a song and dance man», altså en artist som opptrer. Det har blitt ca 3800 konserter gjennom en 60 år lang karriere, og selv om han nå fyller 80 er det lov å håpe at han fortsatt ikke har gjort sin siste opptreden.
Gratulerer med dagen Bob! May your song always be sung, and may you stay forever young (Forever young, 1974).
Skrevet av Halvor Mortensen