Bygde-Brølet

Det vil skje under Høyres landsmøte. Det skje under Aps landsmøte. Det vil også skjer under Fremskrittspartiets landsmøte for å nevne noen partier - at en lang rekke representanter fra distriktene er kritiske til eget partis distriktspolitikk.

Mens distriktskommunene snakker om hvilke skoler de skal legge ned, er utfordringene for byene å bygge mange nok nye skoler. Og med nye skoler, andre etableringer og folkevekst følger også et påtrengende behov om store samferdselsinvesteringer. Kommunereformen og politireformen staker ut i samme retning: Ressursene skal brukes der det bor flest folk.

En slik utvikling får naturlig nok sin kraftige motreaksjon. De politiske partienes distriktspolitikk settes på alvorlige prøver, og i distriktene er det nok mange som føler at festtalene om «å ta hele landet i bruk» ikke er verdt papiret de er skrevet på.

Parolen «By og land hand i hand» er det visst ingen heller som tror på lengre. Nå er det andre tider. «Bønder i byen» der bygdefolk fra hele landet inntar hovedstaden og krevde sin rett. Der uttrykker de byfolks arroganse og nedlatenhet overfor livet på bygda, at bygdene ikke er livskraftig, men puslete og veik.

Alt dette er godt valgflesk for «Varg Vedum», som har gjort kampen om sentralisering og distriktene til sin store sak. Det svir litt når Vedum tar kampen for de små i lokalsamfunnene - og får oppslutning hos velgerne. Dette er i ferd med å bli en trussel for mange partier i dag. Trygve Slagsvold Vedum treffer en livsnerve når han slåss for de små lokalsamfunnene. Han gjentar og gjentar avstand mellom distriktene til byene der makten ligger. Bygde Norge vil heller ikke la seg styre fra Oslo. Når befolkningen i distriktene opplever ikke å bli hørt i spørsmål om rovdyrforvaltning, vindmøller, giftdeponi, kampen for å beholde skoler og lensmannskontorer - og selvsagt kommuneøkonomi, skapes det en følelse av avmakt og raseri.

Det nye og interessante er at stemmene fra bygdene er så mange og så tydelige at det mer framstår som et brøl – et Bygde-brøl!

Andre mener at når dagens utfordringer for offentlig forvaltning konkretiseres, står bygdeopprøret i fare for å bli drømmen om en reise tilbake til 1960-tallet. Ikke alle liker heller at Nav-konsulenten er nærmeste nabo, eller at legen så deg danse på samfunnshuset lørdag kveld, når du kommer mandag morgen og ber om en sykemelding.

Terje Kilen

Bygdevenn