For å lese saken må du være abonnent.

Digitalt 199 kr per måned

  • Full tilgang til alt innhold på
    ytringen.no
  • E-avis på nett og i app

Abonnementet løper til det blir sagt opp. Avslutt når du vil.

KJØP

Komplett 329 kr per måned

  • Full tilgang til alt innhold på
    ytringen.no
  • E-avis på nett og i app
  • Papiravis hver torsdag

Abonnementet løper til det blir sagt opp. Avslutt når du vil.

KJØP

Enkel betaling med

Se alle våre abonnement

10. oktober: Verdensdagens for psykisk helse, og 143 år siden Gjæslingan fyr ble tent

Foto tilhører Kystmuseet i Nord-Trøndelag
Foto tilhører Kystmuseet i Nord-Trøndelag
Publisert Sist oppdatert

I dag er det verdensdagen for psykisk helse og over hele verden markeres dette - ikke bare i dag, men i dagene både før og etter. Tema i år er "Spør mer". "De fleste av oss setter pris på å bli spurt om hvem vi er, hvordan vi har det, og hva vi liker å drive med. Noen ganger trenger og ønsker vi mer oppmerksomhet. Ved å vise interesse og vennlig nysgjerrighet ovenfor andre vil du bidra til at personen blir sett. Du kan også oppdage nye sider ved deg selv ved å spørre og lytte. En måte å vise interesse på, er å spørre mer. I 2020 vil vi derfor oppfordre alle til å spørre mer." heter det på verdensdagens hjemmeside. Vi hiver oss med på den oppfordringen - spør mer, bry deg om folk rundt deg. Kanskje er det noen som trenger å bli sett av nettopp deg.

I dag tar vi oss også tid til litt lokalhistorie for i dag er det faktisk hele 143 år siden Gjæslingan fyr ble tent. Bakgrunnen for etablering av en fyrstasjon på Gjæslingane var en økning av dampskipstrafikken nordover i 1870-årene. På den åpne og utsatte havstrekningen Folla var det fra flere hold ytret ønske om et fyr i nordenden av strekningen. Fyret skulle belyse innseilingen fra Folla gjennom Ellingråsa, som er en del av kystleden frem til munningen av Namsenfjorden. Haraldsøykråka, den største holmen i den sørlige delen av Sør-Gjæslingan, ble utpekt som det mest passende sted.

Fyrstasjonen var planlagt for å være en såkalt «familiestasjon», det vil si at fyrbetjeningens familier også skulle ha fyret som bosted. Man var oppmerksom på at det ville bli en utfordring, og stasjonen ble hevdet å bli den verste i landet. I et brev til departementet het det at livet på fyret ville medføre «mer end vanlig Savn og Besværligheter, Spænding og Sindets uro, der vil være forbundet med at se Sjøen overskylle Boligen lige til Toppen». At forholdene var vanskelige, ble bekreftet i 1896, da en postfører under tjeneste ved fyret druknet. I 1902 ble det derfor bestemt at fyrstasjonen ikke skulle være oppholdssted for betjeningens familier.

Powered by Labrador CMS